Det er mange av dere som har spurt om dette barnet var planlagt eller ei både med tanke på at jeg alltid har sagt at jeg ikke ønsker flere barn på lenge, men også med tanke på fitnesskonkurransen jeg egentlig skulle delta i. Og da kan jeg bekrefte at nei, dette barnet var overhode ikke planlagt.
Det kom som et stort sjokk da jeg fant ut at jeg var gravid ettersom vi hele tiden hadde brukt prevensjon, og i tillegg passet på å unngå eggløsningsdagen. Likevel skjedde det.
Jeg skal også innrømme at jeg ble utrolig sjokkert, frustrert og stressa da jeg fant ut at jeg tross alt var gravid. Midt i fitnessreisen og uten jobb. Tårene trillet og hele den neste uken var vi inn og ut av sykehuset for å ta blodprøver, ultralydundersøkelse og planlegge alt for å gjennomføre en medisinsk abort. En planlagt abort. Nå grøsser jeg bare av tanken på at vi vurderte dette.
Eller, vi hadde bestemt oss for det!
Hele prosessen fra vi troppet opp på sykehuset for å bestille time og frem til vi hadde unnagjort en ultralyd og to blodprøver tok faktisk fem dager. Det var på dag seks jeg satt med tabletten som skulle avslutte det hele i hånden. Klar til å svelge.
Men da jeg satt der var det noe i meg som fikk meg til å skylle den ned i do i stedet. Jeg kunne ikke avslutte dette mirakelet. Barnet som tross prevensjon likevel ble unnfanget. Jeg orket ikke tanken på å fjerne et slikt mirakel. Derfor bestemte vi oss til slutt for å beholde likevel. I aller siste øyeblikk!
Tross dårlig økonomi, arbeidsledighet, lite hus, liten bil og et (den gang) manglende ønske om flere barn. Dette var altså grunnen til at vi i utgangspunktet ikke så noen annen utvei enn abort.
Jeg har alltid vært i mot dette med frivillig abort så lenge det ikke ligger en god grunn bak. Og skal være så ærlig å si at jeg følte veldig på den skammen om å ikke ha en god nok grunn til å gjennomføre selv også. Men nettopp derfor var det enda viktigere at ingen fikk vite om det.
Nå forteller jeg det likevel til dere i håp om å kunne hjelpe andre som er i samme situasjon. Husk at de fleste problemer og utfordringer kan løses, og som oftes går det fint å få et barn til. Man har jo ni måneder å forberede seg på! Det gjelder bare å venne seg til tanken, og prøve å se en løsning på problemene i stedet for å bruke dem som en unnskyldning til å avbryte svangerskapet.
Husk at man kan angre på å ta abort, men man angrer aldri på at man valgte å beholde.
Nå er jeg selvsagt ekstremt letta over at jeg til slutt valgte å beholde barnet, og klarer ikke engang å forestille meg et annet utfall! Selv om det var et sjokk til å begynne med gleder jeg meg virkelig til å møte dette lille mennesket som så gjerne ville bli skapt. Herregud, som jeg gleder meg!
Snakk om innlegg som trykker ned følelsen til de som har tatt abort. Greit at du ikke gjorde det, men betyr ikke at alle må gjøre det samme. Tror ingen tar lett på abort, og slik du fremstiller det virker det ut som om du tenker det.. Håper du egentlig sletter dette innlegget for det var hensynsløst og dårlig reflektert over.
Mia: Jeg synes det er trist at du fikk det inntrykket etter å ha lest innlegget, for det var absolutt ikke min hensikt. Målgruppen med dette innlegget var de som er i samme situasjon som jeg var; uplanlagt gravid og i full panikk for avgjørelsen videre. Målet mitt var å berolige disse om at det som oftest går fint, og man finner en løsning på problemet. Jeg ville også oppfordre dem til å beholde om du ser et ørlite håp om at det kommer til å gå fint. Kun fordi det å ta abort er et av de såreste valgene man kan angre på.
Ellers tar jeg heller ikke lett på det å ta abort, og det håper jeg du ser ut i fra innlegget. Vi var gjennom en prosess på hele seks dager. En prosess som var ekstremt psykisk tung og kjempe vanskelig. Til slutt valgte vi å beholde, og det er jeg så glad for! Hadde prosessen vært kortere er jeg redd jeg hadde endt opp med noe jeg ville angret på.
Og til slutt; om man er helt sikker på at abort er det riktige i sin situasjon er det selvfølgelig helt greit det også. Man må bare være sikker på at man ikke kommer til å angre.
De sier at om en er i det minste tvil om å ta abort, bør en helst beholde. Hvis ikke, kan man angre, og det valget får en aldri tilbake. Sånn som du skriver: En kan angre på abort, men aldri at en valgte å beholde barnet sitt <3
Men når det er sagt, er det opp til hver enkelt person/par å avgjøre hva en kommer til å gjøre med det valget og hva det blir til tilslutt. Det er nok ingen enkel situasjon å stå i, og det er sikkert ikke et enkelt valg for de aller fleste.
Selv om jeg ikke kjenner dere, vil jeg tro at det skal gå helt fint. Lille Dennis er en nydelig flott gutt som blir en fantastisk storebror, og dere flotte foreldre for de begge to <3
Ønsker dere masse lykke til! 😊
Anonym: Absolutt! Det er et kjempe vanskelig valg, og selv om jeg var irritert over at prosessen tok så lang tid som 6 dager mens det hele sto på er jeg fryktelig takknemlig for det den dag i dag. Hadde det tatt kortere tid er jeg redd jeg ville endt opp med et valg jeg angret på. Nå er det ingenting som gir mer mening enn å vente på lillebror eller lillesøster, men likevel var jeg fullstendig sikker på at jeg ønsket abort bare for noen uker siden.
Det viser bare hvor viktig en slik avgjørelse er. Den MÅ være gjennomtenkt og man MÅ være helt sikker. Jeg klarer ikke se for meg noe mer grusomt enn å angre på et slikt valg for resten av sitt liv. DERFOR vil jeg gjerne oppfordre alle til å beholde, kun fordi belastningen om man velger feil er grusom.
Men som du sier er det absolutt opp til hver enkelt par, og hvis de finner ut at abort er det riktige for dem og de lever fint med valget resten av livet er det helt greit! Det viktigste er tross alt å ta et valg man kan leve med.
Til slutt: tusen takk for gode ord, og jeg er også helt sikker på at det kommer til å gå fint! Vi finner nok en løsning <3
Hei. Gratulerer med svangerskap.
Lurer på hvordan du prøvde å unngå EL, hvis du skriver at syklusen din var uregelmessig.? Hvordan viste du når EL er?
Nyt tiden! Og igjen,- gratulerer!
B: Tusen takk! Det er nettopp derfor jeg sier «prøvde» fordi det var fryktelig vankelig å vite nøyaktig når på grunn av den uregelmessige syklusen. I gjennomsnitt hadde jeg en syklus på 26 dager, og derfor tok vi utgangspunkt i det. Noen ganger stemte det på dagen, mens andre måneder kunne mens komme hele 2 uker tidligere eller 2 måneder (!) senere. 😄
Ettersom vi brukte prevensjon tenkte vi ikke på at det var supernøye uansett. Men vi unngikk altså dagene rundt eggløsning med utgangspunkt i at syklusen varte i 26 dager. Jeg brukte appen FLO til å registrere mens for å finne gjennomsnittlig sykluslengde, og dermed forventet eggløsningsdag. Anbefales!
Takk for svar. Bruker flo app jeg også
Håper du ble ikke fornærmet pga mitt spm.
Det var ikke meningen, i såfall. !
Ha en fortsatt fin dag!
B: Nei, absolutt ikke! Forstår at du spurte 😍 Ønsker deg en fin dag selv!