Da Dennis våknet etter luren sin i formiddag sto pappaen hans i sokker, bokser og skjorte, mens mammaen løp frem og tilbake i truse og bunadsskjorte mens hun prøvde å feste søljene for ørtiende gang. Stressnivået var rimelig høyt, og ble egentlig bare forsterket av tanken på at vi måtte få bunaden på både minsten og meg, Dennis måtte spise, stellevesken pakkes og gaven ordnes. Alt i siste liten.
I kjent stil med andre ord. Vi lærer aldri! Rakk likevel å knipse et par bilder før vi løp ut dørene. Og forresten, ja, Dennis har blitt skikkelig apekatt etter at han begynte i barnehagen. Nå klarer han opp på alt mulig her hjemme, kaster seg rundt og elsker å henge opp-ned. Vi finner han titt og ofte stående rett opp og ned på bordet sitt, haha! Dermed ble det også en liten utfordring å ta noen fine bilder uten at han kastet seg bakover for å henge opp-ned, akkurat som apekattene gjør!
Gudstjenesten i kirken var veldig fin, og selskapet etterpå ble om mulig enda bedre. Vi koste oss masse i godt selskap og med god mat. Minstemann klarte seg også ganske bra tatt i betraktning at det var ganske mye stillesitting (både i kirken og selskapet etterpå), noe han ikke er vandt med i det hele tatt.
Gratulerer så mye med konfirmasjonsdagen, Melanie!
Til alles store glede hadde også Daniel, onkelen til Dennis, fått permisjon fra militæret for å feire dagen sammen med oss!
♥︎ ♥︎ ♥︎