JEG TRENGER HJELP!

E N D E L I G

… har roen senket seg i huset og jeg kan trekke meg tilbake for å oppdatere blogg og sy klær. I kveld fikk jeg virkelig kjenne på hvor avhengig Dennis er blitt av kosen sin. Hans aller bestevenn og største trygghet. Kosen som har vært med han på absolutt alt fra den dagen han ble født en sen søndagskveld i mars 2017 og frem til i dag.

I løpet av de første månedene hamstret vi inn på disse kosene fra Kid for å være helt sikre på at vi hadde nok. Det viste seg likevel etter et drøyt år at man aldri kan få nok. Tror vi hadde en 6-7 stykker på det meste, men så har de falt bort én etter én. Noen har Dennis mistet når vi har vært på sykkelturer, andre har han kastet ut fra vognen når vi er på shoppingsentre eller ute og triller turer, og noen har vi rett og slett glemt igjen ulike steder.

Nå har vi 3 stykk igjen. To av dem trenger han for å sovne fint i barnehagen. Planen var derfor å ha en fast hjemme, en fast i barnehagen og en som Dennis tar med seg frem og tilbake. Vel, nå har han gått i barnehagen i to uker og allerede har vi falt ut av dette systemet.

Det startet med at jeg glemte å ta «frem og tilbake-kosen» med hjem på fredag. Derfor hadde han den «fast hjemme-kosen» med seg i dag morges. UTROLIG NOK klarer jeg å glemme igjen den også. Så da han skulle legge seg i kveld lå alle tre i barnehagen!

Jeg trenger ikke si så mye mer enn at det ble MYE gråting, Dennis lette hysterisk etter kosen sin da han skulle legge seg, og etter langt og lenge reddet endelig mormoren hans kvelden da hun kom kjørende med en av kosene. Takk gode Gud! Om ikke er jeg sikker på han hadde vært våken enda.

Poenget nå er i hvert fall at vi gjerne skulle hatt flere. Man kan aldri få for mange, og jeg henvender meg derfor til dere! Kosen til Dennis ble solgt på Kid i 2017, men er nå utgått fra sortimentet. Har du en liggende hjemme hos deg (det må være akkurat denne) som ikke blir brukt? Send meg gjerne en melding på facebook eller en mail til:

linn_therese_dagsland@hotmail.com

Jeg hadde blitt kjempe glad om du ville delt innlegget videre, så vi finner flere koser til Dennis! Det er så sårt å se han så hjelpesløs uten sin aller bestevenn!