Jeg har lenge tenkt på om jeg skal dokumentere alt det som skjedde i mai i fjor på en eller annen måte slik at jeg har alt samlet og ikke glemmer ut hvordan det hele var. I dag tenkte jeg nok en gang over det, og bestemte meg til slutt for at nå skulle det gjøres. Jeg fortalte alt til kamera og hadde egentlig ikke planer om å dele den her, kun ha den lagret selv.
Helt til jeg kom på hvor desperat og fortvilet jeg selv var da dette hendte oss. Så utrolig sjeldent, og når legene ikke visste selv siden de aldri hadde opplevd det før tydde jeg til google. Der fant jeg ingenting! Absolutt ingen med samme erfaringer som kunne forteller oss hvor lenge dette her kom til å ende.
Derfor velger jeg å dele denne videoen likevel. I håp om at den kan hjelpe noen som kanskje har kommet i samme situasjon. Man føler seg så hjelpesløs og alene når ingen vet noen ting, og i hvert fall når det ikke finnes noen behandling. Og selv om denne videoen dessverre ikke kan hjelpe med behandlingsdelen vil det forhåpentligvis hjelpe å høre andre sine erfaringer.
Husk å stille tannhjulet nede i høyre hjørnet til HD-kvalitet
Til slutt vil jeg bare poengtere at jeg absolutt ikke vil skremme noen bort i fra vaksiner. Det er ikke mitt ønske overhodet! Det er så viktig å følge vaksinasjonsprogrammet, og denne vaksinen hadde aldri vært i programmet om den ikke var trygg. Men dessverre finnes det bivirkninger, og som jeg nevner i videoen er bivirkningen til Dennis sinnsykt sjelden!
♥︎
Del gjerne videre!
Utrolig sterk hostorie, måtte tørke tårene flere ganger.. Har selv ei på 7 månd og kan virkelige ikke tenke meg hvor tøft det har vært å gå i gjennom. ❤utrolig god å høre at det endte godt og han ble frisk!! For en tøff og sterk liten gutt?og forelder!
Vet ikke hva jeg skal si annet enn at dere er veldig sterke alle tre, og familien rundt! Det kan ikke ha vært lett. Sender en stor styrkeklem, og så utrolig kjekt å se at det gikk fint til slutt og Dennis er en så flott gutt i dag. <3
For en fryktelig sterk video <3 Tusen takk for at du deler deres historie med denne svært sjeldne ettervirkningen av vaksinen. Den bør bli sett av flere. Veldig bra laget! Kanskje en av de store mediene vil lage en dokumentar på den? Til slutt lurer jeg på en ting. Du sa han ble syk av rotavirusvaksinen på 6 ukerskontrollen. Men den vaksinen skal jo tas igjen på 3 månederskontrollen. Hvordan gikk det?
Stor klem! <3
Så vondt å høre og se <3 Føler med deg!
Men så utrolig bra at dere fortsetter med vaksinasjonsprogrammet, det er så viktig!
Ikke bruk ungen din for å få klikk på en blogg. Han fortjener privatliv og ikke bli utlevert på denne måten!
Veldig fin video <3
Silje: Her må jeg si meg HELT unig med deg, Silje. Å tale denne saken er ekstremt viktig for at alle andre skal være oppmerksom på hva som KAN skje. Klart det er svært sjeldent, men det betyr ikke at det ikke skjer – det er dette et eksempel på. Denne videoen er til god hjelp ved å gjøre folk oppmerksom. Her handler det om å dele informasjon. Og som hun også sier i slutten av videoen: hun fant ingen som hadde opplevd det samme. Kanskje noen andre kan finne henne nå, og gjøre den vanskelige situasjonen litt lettere og med mer håp enn det virker som de hadde.
Her må jeg gi deg masse creds Linn Therese for det kan ikke ha vært lett å snakke ut om en slik situasjon! Det sier seg selv når man ser du knekker sammen flere ganger, i tillegg til at det tok nesten et år for deg å klare å spille den inn. Veldig tøft gjort!
Jeg vil også spør deg om en siste ting Silje: Reagerer du likt på andre lignende dokumentarer som florer over tv og internettet, men som er filmet og laget av profesjonelle? Sykdom er alltid veldig vanskelig, spesielt de sjeldne som få vet at finnes. Derfor er det viktig med slik informasjon. Men bare for at det er en blogger som spiller inn denne filmen selv, og ikke ved hjelp av et filmteam skal du rakke ned!?!
Kjenner jeg blir skikkelig provosert over hele kommentaren din. Tenk å ha samvittighet til å si noe slikt til ei mor som har opplevd noe så sårt og vanskelig, og endelig åpner seg om hendelsen.
Jeg er ikke Silje, men jeg må bare kommentere dette utsagnet:
“Jeg vil også spør deg om en siste ting Silje: Reagerer du likt på andre lignende dokumentarer som florer over tv og internettet, men som er filmet og laget av profesjonelle? Sykdom er alltid veldig vanskelig, spesielt de sjeldne som få vet at finnes. Derfor er det viktig med slik informasjon. Men bare for at det er en blogger som spiller inn denne filmen selv, og ikke ved hjelp av et filmteam skal du rakke ned!?!”
Selv om det lages dokumentarer, så betyr det jo ikke at dette er greit.. Hva for en holdning er det? “Noen gjør noe ille, så da kan jeg også?” Nå vet jo alle hva slags alvorlige bivirkninger dette barnet har hatt, og det vil vi vite til evig tid. Barn burde virkelig ha rett til privatliv.
Det var utrolig tøft av deg og lage en slik film, jeg har selv en sønn på litt over 3 måneder som nå har hatt tarminvaginasjon 2 ganger. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt, han begynte og kaste opp det var mye slim i opplaste så jeg ringte legen.
Fikk beskjed om og komme ned med en gang, det er en kjøretur på 5 min og da vi kom på legekontoret var han allerede blitt mye mer dårlig.
Han var helt slapp, klarte ikke holde hue sitt engang eller orket og bevege seg, han var helt grå i huden og virket som han sleit med og puste.
Legen kikket på han og lurte på om han hadde fått veske ned i lungene, han begynte og kaste opp igjen og ble bare dårligere og dårlige, legen bestilte haste ambulanse og den lille tiden vi venta på ambulanse føltes som en evighet.
Guttungen ble bare dårligere og dårligere, han klarte ikke løfte verken armen og ben og ikke holde kontakten med legen.
Han orket ikke ha øyene åpne engang, plutselig gikk det ikke og få kontakt med guttungen leger, det endte med at legen måte klype han i siden for og få en respons av guttungen.
Jeg satt med han på fanget og var livefremførelse han ikke skulle overleve dette, vi ble kjørt til sykehuset med blålys i full fart.
Da vi ankom sykehuset var guttungen allerede blitt mye bedre, vi var innlagt i 5 dager.
Samme dagen som vi kom ble han mye bedre, nesten helt seg selv igjen, men siden de hadde valgt og begynne med antibiotika intravenøst ville de ha han på det i 5 døgn. Han fikk 2 forskjellige antibiotika i 5 døgn, alle legene som så på han hadde forskjellige meninger om hva det kunne være.
Alle prøvene som ble tatt var fine.
Da vi ble sendt hjem var det fremdeles ingen som viste hva det var som hadde gjort guttungen så dårlig, jeg var litt bekymret for dette, men fikk heldigvis åpen retur i 2 dager. Vi kom hjem på en tirsdag og allerede på torsdagen begynte han og kaste opp igjen og det var inn på sykehuset. Det ble tatt ultralyd fort denne gangen og de klarte og se helt i starten at det var en invaginasjon, jeg har aldri vært så redd noen gang.
Vi er nå hjemme igjen, 2 gangen vi kom inn var vi inne i et døgn.
Jeg sitter konstant med en klump i magen og er redd det skal skje igjen, føler ikke legene kan gi noe svar heler så skal mye til for og bli trygg. Nå har vi vært hjemme i 4 dager i dag og håper på at det ikke kommer tilbake.
Å tusen takk for en fin film, det hjalp og se at det ikke bare var meg i en slik situasjon og at det går over