annonse
Tenk at været kan snu så fort. For bare noen dager siden hadde vi minusgrader og snø, mens i går hadde vi hele 18 grader i skyggen og strålende sol fra blå himmel. Jeg klarte bare ikke å sitte i ro i det fine været. Nå kunne vi jo dra på oppdagelsesferd – slik jeg elsker. Ut på en aldri så liten utflukt.
Til tross for at Christopher ikke kunne være med pakket Dennis og jeg tursekken hans (som du forresten kan få gratis ved å bli medlem av denne bokklubben. Verdens beste bokklubb <3 ), tok på oss lette klær og bæresele før vi dro avgårde.
Jeg er dessverre litt usikker på hva denne turen heter, for dere som har lyst til å begi dere ut på de samme. Jeg har bare alltid kalt den «Benken» eller «Utsikten» fra jeg var liten. Men tviler på det er det som er det egentlige navnet. Uansett, du starter turen ovenfor Solandsbakkene Barnehage, der du ser skiltet til Tjelltjørn.
Følg stien bortover til du kommer til det andre skiltet med Tjelltjørn, da tar du til opp til høyre i stedet for å fortsette mot Tjelltjørn. Det er en akkurat passe lang tur som begynner rolig men er ekstremt tøff mot slutten. Enkelte steder må man klatre oppover! Men når man først kommer på toppen er det så deilig!
Jeg har ikke gått denne turen siden før svangerskapet, og aldri med ekstra last. I går derimot hadde jeg 10 kilos tunge Dennis på ryggen, sekken hans med en del kilo i på magen og ikke minst meg selv som aldri har vært så tung oppover der før. Haha! Det ble mildt sagt utfordrende, og jeg var rimelig ferdig når vi kom til toppen. Men herlighet så deilig det var!
Spesielt i så fint vært. Mens vi gikk bortover lagde Dennis mange gode lyder, pratet med fuglene som kvitret fra tretoppene og ropte utover skogen. Vi sang litt og hadde det bare kjempe gøy!
Drikkeflasken min kan kjøpes her (du får -80% rabatt hvis du bruker rabattkoden 7TJAT i kassen)
Da vi var kommet halvveis og klar for å ta av fra den «flate stien» måtte vi ta en ørliten drikkepause. Veien videre var den tøffeste, så da ble naturligvis kamera pakket bort og jeg konsentrert meg kun om å holde meg på bena. Utrolig skummelt å klatre opp et slikt terreng når man er sliten og i tillegg har en ettåring på ryggen. Da kan man jo for all del ikke falle..!
Heldigvis gikk det helt fint, og vi kom oss til toppen til slutt! FOR en deilig utsikt. Vi ble bare nødt til å sette oss på benken i solen og nyte alt det vakre, drikke litt vann og kose oss en liten stund før vi fant frem matpakken.
Etter noen minutter i solsteiken trakk vi oss tilbake i skyggen, pakket opp matboksen til Dennis, også fikk han noen rosiner og ei banan. Det var stor stas! Å sitte alene på en trestamme for å spise lunsj. Han smilte, smilte, snakket og sang! Jeg blir så glad når jeg ser hvor gøy han synes det er å være ute i naturen på utflukter som dette.
Før vi snudde og gikk ned igjen var vi nødt til å ta en siste kikk på den vakre utsikten, og ikke minst knipse noen flere bilder fra toppen! På veien ned igjen ble nemlig kamera pakket bort da også. Å gå ned er helt klart skumlere enn å gå oppover, så da ville jeg heller ha begge hender fri og fullt fokus på veien ned.
Buksen min er superbehagelig, og kan kjøpes HER på salg til bare 99,- nå!
Etter at vi var ferdig med det tøffeste terrenget og hadde gått en liten stund på det flatere området kjente jeg kinnet til Dennis mot ryggen min. Tenkte han kanskje bare ville kose litt, men så ble hodet hans tyngre og tyngre, og han svarte ikke når jeg snakket til han. Da jeg tok frem kamera for å se hva han gjorde ble jeg skikkelig overrasket! Den lille luringen hadde sovnet!
Det var skikkelig skummelt, for når han sitter i bæreselen på ryggen har han ingen støtte til hodet. Jeg var derfor livredd for at hodet hans plutselig skulle falle bakover, og gikk fremoverbøyd som en gammel dame hele siste rest av turen. Utrolig nok sov Dennis hele veien, og til og med da jeg tok han ned fra ryggen og over i bilsetet!
En liten kar som ble veldig sliten etter utflukten vår… Det var han riktignok ikke alene om å bli ♥︎ En helt fantastisk tur som jeg gleder meg til å gjenta ganske snart!