Det føles så rart! Da vi var på legesjekken på helsestasjonen i går (som for så vidt gikk helt greit. Ingen store overraskelser, men han har dette med ørene enda, henger etter på høyden og litt forstørrede mandler, ellers var alt akkurat som det skulle være) kom det krypende bort ei lita jente og moren hennes. Hun spurte meg hvor gammel Dennis var, og jeg skulle til å svare 11 måneder, men fikk heldigvis tid til å tenke meg om en gang til, før jeg svarte 1 år.
Det var så merkelig! Tror det er første gang jeg sier det høyt at jeg faktisk er mamma til en ettåring nå. Tiden har flydd avgårde, og det er nesten så jeg begynner å bli stresset av min egen avslappende holdning til barn nummer to. Jeg har nemlig ikke tenkt å planlegge lillesøster eller lillebror på en god stund enda…
Det skremmer meg i grunn litt. Jeg er så redd for at Dennis aldri kommer til å få yngre søsken. Ikke fordi jeg tror jeg ikke kan bli gravid igjen, men fordi den tanken rett og slett ikke frister overhodet. I hvert fall ikke per dags dato. For min del kunne jeg helt klart levd hele mitt liv med bare Dennis. Han utfyller alle ønsker, drømmer og ikke minst hele mitt hjerte. Jeg trenger ikke noe mer. Trenger ikke flere barn. Ikke for min del.
Men så tenker jeg litt på hvordan jeg vokste opp. Hvor mye glede jeg hadde i søsteren min, og ikke minst hvor stor glede jeg har av henne nå. Hun er min aller beste venn og vi har ekstremt mange minner og opplevelser i kofferten. Og akkurat DET unner jeg Dennis å oppleve også.
Føler meg unormal som ikke lengter etter enda et barn, egentlig. Kanskje noen av dere vil dele litt egne tanker rundt akkurat dette?
Jeg begynte ikke å tenke på å ville ha nr 2 før nå når mini ble 2 ca. Er fortsatt dager der jeg kun ønsker å ha han 🙂
Alltid sakt at vi skal ha to barn, og når førstemann bikket 3 år så innså vi at ja nå var det kansje på tide så det ikke ble alt for stor aldersforskjell på de liksom ?? Vi satte i gang med prøving, og på andre forsøk satt spiren ❤️ Det e se storebror sammen med lillebroren sin er bare helt fantastisk. Smelter like mye hver gang han bare går bort til han å gir han en kos, eller viser han lekene sine osv.. Tiden kommer nok når dere føler dere klar ?