Det var en trøtt Dennis som kikket opp på oss fra sengen sin i dag morges. Vi hadde på alarm klokken åtte, og gikk inn for å hente han. Til en forandring sov han hele natten på sitt rom, så jeg håper det betyr at dette utviklingstrinnet begynner å nærme seg slutten.
Etter ei tørr bleie, morgenstell og frokost fikk han på seg den helt nye sparkebuksen sin. I går kveld kom jeg nemlig til å tenke på at han ikke hadde noen nye klær til dagens store opplevelse. Han måtte jo få et første-dag-i-barnehagen-antrekk. Så, da kastet jeg meg over stoffhylla, klippet ut deler, og sydde dem sammen fortere enn noensinne. Det fine plagget hang klart på bøylen klokken halv to, så da vare det bare å stupe i seng.
Vi kjørte bort til barnehagen og gledet oss veldig! Dennis syntes først det var litt skummel med alle barna som lekte, ropte og løp rundt, men etter 5-10 minutter ble han litt tryggere og turde å sitte på gulvet i stedet for fanget. Han lekte riktignok ikke med noe enda, men bare en halvtimes tid etter at vi kom krøp han rundt, lekte, smilte og lo sammen med de andre barna.
Det var så herlig å se hvor lett han fant sin plass i flokken. Hadde jeg bare kunnet tatt noen bilder av samspillet mellom Dennis og noen av de andre så skulle dere fått sett. Han storkoste seg, og dette skal vi uten tvil være med på flere ganger! Lillegull sluknet i armene mine på vei ut i bilen og var tydelig veldig sliten etter alle de nye inntrykkene. Lalletiden ble til og med utsatt en hel time ettersom han hadde det så kjekt, men da var det altså ikke mulig å strekke den lenger.
En helt fantastisk dag som jeg virkelig er glad for at Dennis fikk oppleve!