Kjære lille, store, babyen min. Tenk at du snart skal feire din aller første bursdag. Fødselsdag. Ett år siden fødsel. Allerede..? Tiden flyr avgårde med deg i mitt nærvær, og jeg begynner nesten å bli litt bekymret for at resten av livet mitt skal rase avgårde like raskt.
Jeg vil jo ha så mye tid sammen med deg som mulig! Jeg merker jeg er mye mer forsiktig nå enn før du kom til verden. Nå bekymrer jeg meg over alle små ubetydelige farer som truer rundt ethvert hjørne. Farer som plutselig kan dra deg fra meg. Dra meg fra deg.
Min største frykt er at du skal miste meg. Tenk om du må vokse opp uten mammaen din. Tårene presser på bare jeg skriver det. Men sannheten er at jeg tenker på det veldig ofte. Hver eneste dag leser vi om mennesker som omkommer i bilulykker, mennesker som blir syke og mennesker som av ulike årsaker avslutter livene sine før de i det hele tatt ha begynt.
Tenk at jeg selv en gang tenkte på å avslutte livet mitt.
Da ville jeg aldri møtt deg og du ville aldri fått det livet du virkelig fortjener. Livet jeg skal sørge for at du får. Jeg må bare finne ut av en ting først. Finne ut hvor linjen mellom overbeskyttende og forsiktig egentlig går. Er jeg overbeskyttende når jeg hver eneste dag tar deg med inn på badet når jeg skal tisse i frykt for at noe skal hende deg de 30 sekundene jeg er borte..?
Vet ikke helt enda.
Når det er sagt regner jeg med svarene kommer av seg selv. Med tiden. Det blir nok bedre etterhvert når bekymringene mine for at det skal hende oss noe roer seg, og jeg i stedet klarer å nyte hver eneste dag til det fulle.
Du er det absolutt beste som har hendt meg Dennis, og jeg håper virkelig jeg får tilbringe uendelig mange tiår sammen med deg!
Har det helt likt som deg
Sånn har jeg det også ?