Dere kan tro jeg var optimistisk da jeg tittet ut av stuevinduet mitt i formiddag. Solen sto høyt på den blå himmelen og snøen lå tykt og fint over hele landskapet. Tanken på at det som befinner seg utenfor mitt stuevindu er turstier streifet meg ikke engang. Derfor kan dere tro jeg ble lang i maska da jeg dro Dennis ut mot veien og snøen forsvant mer og mer. Der hvor bilene kjørte var det ikke antydning til snø enkelte steder.
Men nå hadde jeg allerede kledd på Dennis og pakket saueskinnet i akebrettet. Ikke nok med det, men jeg gikk også mot noen og var allerede forsinket, så jeg kunne ikke gå inn igjen, kle av han, pakke i vognen og trille ut igjen. Jeg måtte bare fortsette…
Og bare slik at det er sagt så passet jeg på å ta bilder der det i alle fall var LITT snø, slik at det ikke så helt tullete ut. Men jeg dro altså Dennis en tur på noen kilometer på akebrettet nesten uten snø på veien. Det ble bråkete, tungt, flaut og veldig morsomt. I hvertfall en tur vi sent kommer til å glemme!
Jeg har også bestemt meg for at å dra Dennis på en så langt tur på akebrett i hvertfall ikke blir aktuelt igjen helt enda. Han må bli litt eldre først, eller så skal det i hvertfall være mye mer snø!
Vi koste oss da, det er helt sikkert!
Herlige bilder <3