Tenk at lille store gutten vår snart har vært ute i denne verdenen i et helt år. Han skal snart feire sin aller første bursdag om nøyaktig én måned. Det gjør mamma og pappa så stolt! Vekt og lengde for 11 månderskontrollen får vi ikke vite før i morgen, men jeg vil gjerne fortelle dere om utviklingen hans når det gjelder motorisk, språk og søvn likevel.
MOTORISK
Nå reiser Dennis seg opp over alt, og prøver til og med midt på gulvet hvert tjuende sekund. Han er likevel ikke sterk nok i kjernen til å få rettet seg opp i overkroppen i den stillingen enda. Men han står på strake ben med hendene i gulvet titt og ofte. Ellers reiser han seg med sofa, bord, planter, vinduskarm og inntil veggen hele tiden nå.
Det er mye knall og fall her hjemme, og vi blir stadig imponert over hvordan han forsiktig prøver å ta flere og flere skritt for hver dag mens han står slik alene. Skrittene tar han mens han holder seg altså! Våger ikke å slippe seg riktig enda, men det er likevel stor fremgang fra bare en måned siden. Han har også tatt noen skritt alene med gåvognen sin!
KLATRING OG EMPATI
Klatring er blitt den store lidenskapen om dagen! Dere som ser på snapchat har nok sett de hundrevis av gangene han klatrer opp på trampolinen sin og videre på sofaen eller opp i vinduskarmen i løpet av dagen. Det blir derfor en del knall og fall i den forbindelse også, men jeg har ikke hjerte til å ta vekk trampolinen heller, for han synes det er så gøy å stå på den. Spesielt mens han lener seg inn i vinduskarmen og kikker ut på alt og ingenting!
Den siste måneden føler jeg også Dennis har utviklet en mye større empati for andre. Han gav meg tutten sin flere ganger da jeg hadde vondt i munnen og leppene hovnet opp. Han turde heller ikke ta på leppene mine, men kikket varmt og nysgjerrig på meg.
SØVN
Den største forandringen (utenom den motoriske utviklingen selvsagt) må helt klart være hvor flink han er blitt til å sove. Vi har slitt en del de siste månedene med mye våkennetter, byssing i søvn, gråting og trøbbel med å sovne den siste tiden. For et par uker siden var det likevel noe som plutselig endret seg nærmest over natten.
Dennis begynte med å sovne alene på dagtid når han skulle ha lurene sine. Vi trenger bare legge han i vognen, feste selene og ta ned ryggen, og så går vi vekk. Et par minutter senere sover han kjempe fint, og det er så deilig! Vi har brukt mye tid på å trille vognen frem og tilbake, bysse, amme og trøste før daglurene tidligere, men nå er altså det problemet helt løst. Det føles så deilig!
Nettene de to siste ukene har også vært helt fantastiske – utenom nå når han ikke er i tipp topp form selvsagt. Vi legger han vanligvis en gang mellom klokken 19.30-20.00, også sover han alene i sin seng på eget rom til rundt kl.08 dagen etter. Hender vi må inn en gang og to å finne tutten til han, men vanligvis sover han kjempe fint uten en lyd!
SPRÅK
Språket hans utvikler seg stadig, og nå sier han «takk» hele tiden. Med en gang han ser noe han vil ha (som regel en fjernkontroll, mobil eller lignende) strekker han hånden ut mot det og sier «takk, takk, takk». Haha, så søtt, men kanskje ikke så praktisk! Det er likevel veldig sjarmerende når han får noe han har lov til å holde, snacks eller annet. For da sier han også takk.
Han har også tydelig begynt å forstå en del ord selv om han ikke sier dem selv enda. Han vet for eksempel at kosen heter «kosen», at «nei» betyr at han ikke har lov (da kikker han på meg og rister på hodet som for å bekrefte for seg selv at nei, dette har jeg ikke lov til) og sist men ikke minst lynings! Haha! Hvis vi spør Dennis om han er lynings knytter han hendene og spenner alle muskler i hele kroppen til han blir rød i ansiktet. Deretter smiler han av seg selv!
Ellers har han enda de to tennene sine, et hjerte av gull og en varm og smilende personlighet. Han virker ikke særlig skeptisk for fremmede, men er noen ganger rolig helt i starten når han er i rom fulle av personer han ikke kjenner. Mamma og pappas vakre stolthet!