mye tekst, men jeg håper dere orker å lese likevel
I dag morges fikk jeg et veldig uventet spørsmål av min kjære som jeg gjerne vil fortelle dere om. Men først skal dere få høre bakhistorien! Christopher og jeg var ute på en bursdagsfest i går, og det var altfor kjekt! Vi kom oss ikke hjem før klokken var halv fire(!). Men nettopp derfor, og på grunn av at jeg går på lavkarbo, skippet vi nattmaten før vi hoppet til køys. Vi var så trøtte og slitne, og sluknet med en gang.
Og bare så det er sagt, hvis jeg legger meg før jeg spiser nattmat, og av og til hvis jeg gjør det også, så våkner jeg opp helt sinnsykt kvalm. Jeg vet ikke hva det er med kroppen min og kvalme, men den reagerer i hvertfall veldig fort med akkurat det. Jeg gikk tross alt gravid med Dennis i ni måneder og overdriver ikke når jeg sier at jeg var kvalm hver eneste dag, og stort sett spydde et par ganger om dagen!
Vel, i dag morges klokken halv åtte våknet jeg igjen. Fire timer etter at jeg sovnet. Jeg var ekstremt kvalm. Løp på badet, kastet opp et par, tre ganger, drakk litt cola zero (og hadde sååå lyst til å bryte lavkarboreglene og heller ta cola ettersom det er så mye bedre mot kvalme, men jeg klarte å holde meg), gikk tilbake i senga. Lå i akkurat tre sekunder før jeg ramlet over Christopher, som sover igjennom alt, og løp videre til badet igjen.
Etter det ble jeg liggende på gulvet på badet før det plutselig slo meg «dette her kan du, Linn Therese! Du gikk tross alt gravid i ni måneder med samme kvalme. Du VET hva du skal gjøre, og du VET at å ligge her verken hjelpe på formen eller noe annet.» Så dermed hentet jeg de store hotellputene til Christopher og meg, ammeputen og hodeputen min. Laget en diger haug i hodeenden slik at jeg kunne sitte å sove. Deretter gikk jeg på kjøkken for å hente et par poser med proteinchips – chips og kjeks tar stort sett knekken på kvalmen med en gang, men hvis det ikke skulle gjøre det gir den deg hvertfall litt mat i magen så du slipper å kaste opp magesyre.
Så satt jeg der i senga. Med bøtta, proteinchips og cola zero mellom Christopher og meg. Det var i det jeg åpnet posen med chips Christopher våknet, kikket på alt styret rundt seg, og det første han sa var «Er du gravid?». Hahah, jeg knakk sammen av latter, orket ikke å svare, tok et par flak chips i munnen og la meg til å sove videre.
Chips og putetrikset virket forresten, og nå er formen perfekt!