Måned: mai 2017

For en fantastisk dag det ble! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Både vær, kirke, selskapet, maten, gjestene og alt sammen var bare topp! Dagen startet litt stressende med at vi glemte minnekortet til kamera, og ikke fant det ut før vi var i kirken. Heldigvis har vi snille faddere som var ute i god tid, og kjørte hjem for å hente det til oss. Bildene fra kirken ble litt skurrete, men det gjør ingenting – bildene i minnet er jo krystallklart!

Gudstjenesten startet ved at Christoper, Dennis og jeg gikk opp gjennom midtgangen med musikk i rommet, presten foran oss, en menighet som sto og det eneste andre dåpsbarnet den dagen bak oss. Det hele var veldig rørende og sterkt. Faktisk så rørende at jeg gråt en tåre og to.

Etter et par sanger var det tid for døpingen. Marthe, lillesøster min, er gudmor og hun bar derfor Dennis opp til døpefonten. Etter henne kom Per, en god kompis av både meg og min kjære – også kalt gudfar – deretter broren til Christopher, som er fadder, og til slutt min mamma som også er fadder. Dennis sov helt til han fikk lua av seg. I det presten tok vann på hodet hans våknet han bare litt mer til, men han lagde ikke en eneste lyd! Det var bare deilig, og han hadde faktisk antydning til et lite smil. Lille sjarmøren vår. Så snill og god.

Etter døpingen varte gudstjeneste litt for lenge for lille Dennis, for han var veldig sulten. Da hadde vi ikke annet valg enn å brette ned kjolen og amme, på første rad under gudstjenesten. Haha! Må man så må man. Men det gikk fint det også, og da han var ferdig rapte han en kjempe rap før han la seg til å sove igjen. Likte seg veldig godt i kirken med andre ord.

Da gudstjenesten var ferdig kjørte vi til sykehjemmet hvor farfaren min er innlagt. Han har vært kreftsyk i flere år nå, og har dessverre bare blitt dårligere og dårligere den siste tiden. Jeg tror han ble veldig lei seg for at han ikke kunne være med i dåpen, derfor kjørte vi opp til han etter kirken slik at han fikk sett oldebarnet sitt i dåpskjolen.

Det ble han veldig glad for! Utrolig rørende og sterkt å se hvor mye det gikk inn på han, og ikke minst hvor stolt han er over den lille skatten, eller «lillegutt» som han så fint kaller han.

Etter en liten visitt oppe hos farfar kjørte vi hjem til oss! 10 minutter forsinket til vårt eget dåpsselskap. Heldigvis har vi snill familie som er forståelsesfull, blid og ikke for sultne. Hehe! Smørbrød ble servert på bordet og vi koste oss gløgg i hjel. Maten smakte kjempe godt, og den æren skal mormor og mamma ha! Tusen takk for hjelpen.

Dennis lå og sov i stolen sin under hele spisingen. Hihi, godt sovehjerte har han i hvertfall, og det har han arvet etter faren sin. Ellers ser dere kanskje at Dennis også fikk sitte med bordet! Det skulle da bare mangle, det er jo hans dåp. Så det var jeg klar på fra starten av.

Etter at maten var spist tok vi familiebilder ute på terrassen i det nydelige været (de vil jeg vise dere i et eget innlegg i morgen). Gavene åpnet vi etter der igjen. Jeg åpnet dem, Christopher skrev ned underveis og mange av gjestene sto rundt og fulgte med. Jeg har lyst til å vise dere alle dåpsgavene Dennis fikk i en video en av de nærmeste dagene. Hadde ikke det vært litt gøy?

Helt til slutt var det kaker og kaffe. I likhet med at vi hadde masse smørbrød hadde vi også en god del kaker. Fruktkaken dere ser under her har faktisk tippoldemoren til Dennis laget. Også har vi dronning maud pudding, ostekake og karamellkake som oldemor Anne Torill, altså min mormor, har laget. Jeg selv har laget marsipankaken dere såvidt ser på bildet under her. Også har vi kjøpt dronningkake med bilde av Dennis på.

Det så ut til at gjestene trivdes, og det gjorde Christopher og jeg også! En veldig vellykket barnedåp, og som jeg startet innlegget med, den kunne faktisk ikke blitt bedre. Jeg lurer på om Dennis har blitt overstimulert av alle folkene eller om han kanskje bare er sliten av mye lyder og en fantastisk dag, ikke vet jeg, men noe er det i hvertfall. For han har ligget strekk ut i flere timer nå. Sovet på fanget mitt en god stund, før han ble flyttet over på fanget til mormoren sin hvor han sov enda litt til og nå etter at gjestene gikk har han ligget i babynestet sitt et par timer helt alene og sovet.

Men selv om han er sliten tror jeg han er veldig fornøyd og har hatt en fin dag – for han har smilt veldig masse i dag. Og det er det som er det viktigste – at Dennis har det bra!