I dag var det tid for farfar sin begravelse. Den foregikk i Udland Kirke og er en av de fineste begravelsene jeg har vært i. Ikke at jeg har vært i så veldig mange altså, men denne var likevel uten tvil veldig, veldig fin. Kirken var også stappfull av folk – så det er tydelig at farfar var en god mann som gjorde godt inntrykk på de aller, aller fleste.
En annen ting det var masse av i kirken var blomster! Farfar var veldig glad i nettopp dét. Hans store lidenskaper var blant annet blomster, hagearbeid og fugler. Jeg tror nok han hadde blitt glad og rørt om han hadde fått sett dem. Både blomstene og folkene.
I tillegg til at presten fortalte fine ord og en kort oppsummering av livet til min kjære, elskede farfar ble det også synget «Jag trodde änglarna fanns«. Det var sangen til farmor og farfar, og det var utrolig sterkt å høre. Men samtidig veldig fint.
Kisten ble bært av nær familie med hans to sønner, min pappa og onkel, fremst. Han ble begravd på den nye gravlunden til Udland kirke. En veldig fin plass som jeg er sikker på at farfar trives på. Alle blomstene rundt seg kommer han i hvertfall til å trives med, og det røde hjertet i midten fikk han av sitt kjære oldebarn, lillegutt, som han alltid kalte Dennis for.
Etter at kisten var senket ned i jorden og selve begravelsen var over, tok jeg Dennis med meg bort til farfar og fortalte han at vi lovet å komme på besøk med jevne mellomrom slik at han får se utviklingen til «lillegutt». Vi skal blant annet komme å vise han at Dennis har lært seg både å sitte, gå og snakke.
Hvil i fred, kjære farfaren min, du fortjener å ha det fredfullt og godt nå.