En annerledes 17.mai i år

Vi er nå tilbake igjen i Haugesund. Konklusjonen fra sykehuset er at det ikke er noe mer de kan gjøre for Dennis. Mage-tarmsykdommen hans gjør at tarmen går inn og ut av hverandre hele tiden. Altså han har tarminvaginasjon som kommer og går. Det mest vanlige er at tarmen går inn i hverandre og deretter setter seg fast. Da sprøyter de inn væske, og så er det fikset. Men i Dennis sitt tilfelle vil det sannsynligvis bare komme tilbake om det gjør det.

Den eneste måten å fikse det på er derfor operasjon, og det vil de ikke gjøre på så små babyer med mindre skadene er livstruende. Derfor er vi bare nødt til å vente til det går over av seg selv. Dennis får sukkervann som lindring, og ellers er det bare masse trøst og kjærlighet som gjelder i tiden fremover.

Vi kunne derfor feire 17.mai i år, selv om det ble en veldig annerledes feiring. Vi skulle jo egentlig ha folk, men da det var usikkert om vi kom oss hjem fra sykehuset før nasjonaldagen eller ei overtok mamma ansvaret. Gjestene ble derfor invitert hjem til henne i stedet, inkludert oss.

Dagen startet brått i halv åtte tiden i dag morges med gråt og smerte, og han hadde vondt i fire timer! I perioder hjalp det til og med ikke med sukkervann, så vi var bare nødt til å busse og trøste. Stakkar lille gutten vår. I halv tolvtiden begynte det å gi seg, så da hev vi på oss klærne, kledde Dennis og gjennomførte hurtigsminking. Håret fikk jeg ikke tid til å fikse, haha! Også kjørte vi bort til mamma der alle sto og ventet på oss i finstasen.

Vi spiste alle sammen, til og med Dennis, og så var det avslapping og kos resten av dagen. Vi dro ikke til byen for å se på tog. Ettersom Dennis ikke er i form og vi nylig har mistet en fantastisk mann i familien ble det bare slik i år. En litt annerledes 17.mai.

Lille Dennis klarte likevel å spre litt glede da han begynte å smile masse mellom to vonde perioder. Det er så deilig å se at han ikke har vondt konstant, men at det kommer og går. Da får han samlet litt krefter, smilt litt og ikke minst spist når han ikke har vondt.

På seg hadde han en nydelig matrosdress som oldemoren hans strikket mens han enda lå i magen. Luen var litt stor, men ellers passet det meget bra! Han hadde også ei 17.mai smokkelenke på seg, og to flagg på bilstolen.

Jeg hadde jo håpet å kunne gå ned til sentrum for å se på tog med en frisk, liten Dennis oppi den fine vogna. Flagg hadde jeg store planer om å feste på vogna, og gjerne noen bjørkekvister også. Men slik ble det altså ikke, men vi hadde en fin dag likevel. En annerledes, men fin, 17.mai feiring.

Gratulerer med dagen, Norge!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.