Legen kom til slutt i går kveld og da fortalte han oss at alle prøvene var fine, så de visste ikke hva som var galt, men de kunne tydelig se at han hadde magesmerter så de ville ta en ny sjekk og vurdering morgenen etter. Han sa også at det ikke ville bli gjort noe i løpet av natten, og siden vi bodde så nærme sykehuset kunne vi reise hjem på permisjon over natten dersom vi var tilbake igjen på sykehuset kl. 9 morgenen etter.
Å være på sykehus i seg selv er langt i fra det kjekkeste jeg vet om, og med en liten baby blir det bare enda verre, så derfor valgte vi å reise hjem. Natten gikk kjempe fin! Det virket ikke som om Dennis hadde vondt, og han våknet kun én gang for å spise, og sovnet igjen rett etterpå.
Da vi kom på sykehuset igjen klokken ni i dag morges gikk vi rett inn på rommet vårt og ble sittende å vente der i over tre timer før legen kom for å ta en ny vurdering av hva de skulle gjøre videre med Dennis. Han tok en utvendig sjekk og spurte hvordan natten og formiddagen hadde vært. Christopher hadde gått på jobb, så jeg svarte at han hadde hatt en kjempe fin natt, men hatt litt vondt i formiddag – men likevel mye bedre enn det har vært.
Etter mye om og men, og frem og tilbake, ble det konkludert med at Dennis fikk lov å reise hjem, men med åpen retur til mandag dersom han skulle bli verre igjen. Også måtte vi komme tilbake hvis det ikke bedret seg etter noen dager, hvis det ble verre, hvis jeg ikke får i han mat eller hvis han virker slappere.
På skjemaet for åpen retur står det forresten «magesmerter» på diagnose. Det er det eneste de vet! Stakkar lille gutten min – håper dette fikser seg av seg selv, og at vi slipper å dra tilbake på sykehuset.