Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon

Jeg har fått mange meldinger og mailer i det siste der dere lurer på hvordan jeg skjønte at det var noe som var galt med Dennis, og at det ikke bare var kolikk eller de vanlige bivirkningene på rotavirusvaksinen – som løs i magen, mer grinete etc. I stedet for å måtte svare på det samme spørsmålet hundre ganger tenkte jeg derfor at jeg kunne ramse opp symptomene hans i dette innlegget.

Men først vil jeg bare få sagt at det å få tarminvaginasjon etter rotavirusvaksinen er uhyre sjeldent. For hver 200 000 spedbarn som blir vaksinert er det i snitt kun 3 av dem som får tarminvaginasjon. Med andre ord er det VELDIG sjeldent, men det skjer, og det er derfor viktig å være klar over det, og merke symptomene dersom de oppstår. Nå fikk Dennis i tillegg en veldig sjelden form for tarminvaginsjon ettersom hans kommer og går. Vanligvis blir tarmen bare sittende fast, og da er det også mulig å behandle det. Han har altså vært så uheldig som det går an å være.


– Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon –

Grinetokter som kommer med alt fra noen minutter til noen timers mellomrom, og varer i alt fra noen minutter til flere timer. Under disse grinetoktene er det helt umulig å roe han.

Plutselige smerteskrik når han spiser. Disse kommer omtrent 7 minutter etter at han har startet måltidet, og hvis jeg får roet han og legger han til igjen tar det bare 2-3 minutter før samme smerteskrikingen kommer igjen.

Ingen avføring. Dennis gikk fra 4-5 bæsjebleier hver dag til å gå ei uke uten noen avføring. Da fikk han klyster på sykehuset for å få det ut.

Trekker bena opp mot magen og sparker de ut igjen når han gråter. Dette er et tegn på at smertene kommer fra magen.


Vi ble informert om å være oppmerksom på denne veldig sjeldne bivirkningen av helsesøster da han tok vaksinen. 2 dager etter han hadde tatt den begynte det smått med smerteskriking i ny og ne, men det var ikke før 6 dager etter vaksinen jeg begynte å skjønne at det var noe som ikke stemte. Da gråt han ofte, lenge og med korte mellomrom. Fra denne dagen og helt til dag ti ble det bare verre og verre – på dag ti tok vi kontakt med helsesøster som sendte oss videre til fastlege som igjen ringte og fikk oss innlagt på sykehuset. Derifra vet dere resten (om dere har lest de tidligere innleggene mine!).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.