Dennis sitt første pass

Nå er det bare noen få uker igjen til avreise til Spania. I dag har vi derfor tatt bilde av Dennis, og i morgen skal vi ned på politistasjonen hvor han skal få sitt aller første pass. Det er helt utrolig at han skal få sitt første pass når han bare er to måneder gammel, og ikke minst at han skal reise til Spania under en måned etter.

Her ser dere passbildet til Dennis, og det må være et av de fineste passbildene jeg har sett i hele mitt liv. Det pleier jo å være typisk at passbilder virkelig ikke ser bra ut – men dette er er jo helt utrolig fint. Jeg er så heldig og ikke minst stolt over å være mamma til en så fantastisk liten skatt.

Når fikk du/barnet ditt deres første pass?

Jeg har sydd en pysjamas til Dennis!

Se denne søte pysjamasen! Det er aller første gang jeg syr klær, og jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med resultatet. Synes pysjamasen var både supersøt og samtidig veldig lett. For stoffet er tynt – perfekt nå om sommeren. Etter at jeg var ferdig med å sy denne ventet jeg i spenning på at Dennis skulle våkne slik at jeg kunne prøve den på han.

Dessverre passet den ikke! Jeg ble sååå skuffa! Det verste av alt var at jeg fikk den over hodet, jeg fikk den ene armen igjennom, men den var akkurat bittelitt for smal rundt brystet til at jeg fikk den andre armen gjennom. Jeg kunne sikkert klart det om jeg hadde prøvd litt lenger, men det ville nok ikke vært behagelig for Dennis uansett.

Men jeg gir meg ikke altså! Jeg skal sy en til, bare bittelitt større. Da kan han jo ha den med seg til syden om en måned – den er jo perfekt i varmt vær!

Hva synes du om pysjamasen? Husk å ta i betraktning at dette er det aller første plagget jeg har sydd – haha!

Tren med babyen din!

Det er ikke alltid man får tid til å ordne med barnevakt for å dra på treningssenteret med en liten baby, da kan det være greit å ha et alternativ. For eksempel å trene med babyen din hjemme! Du trenger verken barnevakt, bil eller å dra ut av huset. Dette fungerer også utmerket for dere som ikke trener til vanlig, men vil komme i litt bedre form nå etter både svangerskap og fødsel. Under her tipser jeg dere om noen øvelser som er veldig gode, underholder lille og kjennes i musklene for deg!

Ta gjerne 8-12 repitisjoner på hver øvelse og 3-4 sett! Gjerne enda mer også dersom du synes dette er for lett. Men det er i hvertfall en fin plass å starte!


– Treningsøvelser med baby –

Knebøy

Stå rett opp og ned med skulderbredes avstand mellom beina og hold babyen foran deg med strake armer. Ha vekten midt på foten og sett deg ned på huk, gå så dypt du klarer og reis deg så opp igjen. Utfør øvelsen kontrollert og hold ryggen rett gjennom hele bevegelsen.

Utfall

Hold babyen tett inntil deg mens du står oppreist. Ta så et langt skritt frem og gå så dypt ned at kneet nesten rører ved bakken, og bruk så musklene i lårene og rumpa til å reise deg opp og tilbake igjen. Ta annen hver fot frem.

Russian twist

Sett deg godt til rette på rumpa og len deg bakover. Løft så bena litt over bakken, og balanser vekten. Hold babyen foran deg og løft han fra side til side mens du strammer magen!

Situps

Ta situps på bakken med babyen liggende mot brystet ditt. Varier gjerne med beinstillingen for å gjøre øvelsen enda tyngre.

Push up

Ta push up, eller armhevinger som det heter på norsk, samtidig som du holder øyekontakt med babyen. Smil, gjør deg løyen og underhold babyen samtidig. Gå gjerne så dypt at du kan gi babyen en nesekos før du går opp igjen.

Benkpress

Denne kan vel alle? Det blir smal benkpress når babyen er så liten, men etterhvert som han vokser kan du holde han på langs og ta vanlig benkpress også. Hold babyen strakt over deg, og bøy så armene nedover før du presser dem ut igjen.


Dennis og jeg hadde ei veldig god økt på terrassen tidligere i dag. Solen skinte, og det ble derfor godt og varmt samtidig. Dennis koste seg hele veien, og det gjorde mammaen også. Godt å variere treningen litt også! I morgen er det fri, og så blir det bein og rumpe på søndag! Juhu.

Ønsker dere en strålende helg!

Vektproblematikken til Dennis!

Dere som leser bloggen til mamma har nok fått med dere at jeg har spist mye mindre den siste tiden fordi jeg har hatt vondt, og jeg har derfor gått ned en halv kilo på halvannen uke! Bare se hvor liten jeg er blitt!

LUUUURTE DEEEEREEE!

De siste to dagene har jeg følt meg bedre, og det viste også på vekten. Jeg klarer å spise mye mer, faktisk klarer jeg å spise superdupermasse nå, og jeg vil bare ligge med puppen til mamma i munnen hele tiden. Mamma ble likevel kjempe overrasket da hun så va jeg veide! Hele 5265 gram. Det er jo mye mindre enn jeg egentlig burde veid nå, men jeg har klart å snu vektnedgangen, og er på vei oppover igjen – og det ble hun superglad for.

Mamma ble så stolt over meg, og sa at siden jeg hadde vært så flink skulle jeg til og med få lov til å skrive på bloggen hennes! For aller første gang!

Vi skal pusse opp stua!

Helt siden vi flyttet inn i november i fjor har jeg følt at stua vår alltid har vært sånn halvveis. Det er mange fine ting og møbler, men det er lite som går sammen. Det blir liksom en god miks av stiler i samme rom, og det ser ikke bra ut. Vi malte stua like over nyttår, og da valgte vi bare hvit fordi vi tenkte at det alltid er safe. Men nå etter noen måneder har vi funnet ut hvordan vi vil ha det.

Planen er klar, men vi begynner ikke å pusse opp før om et par måneder. Denne gang skal vi være helt sikker på hva vi vil slik at vi ikke angrer i ettertid. Men foreløbig er planen at det skal gå i gråtoner. Veggene skal blant annet bli mørkegrå og alle lister og dører skal males hvite. De fleste av møblene kommer til å være hvite, og hva som skal henge på veggene har jeg også begynt å tenke på.

I dag kjøpte jeg blant annet dette nydelige elefantbilde som skal henge på denne veggen:

Hylleseksjonen som står her skal bort og bli erstattet av et hvitt, mindre vitrineskap, en hvit skrivepult og dette store nydelige elefantbildet. Jeg tror det kommer til å bli så bra!

Hva tror du? Høres det ut som en god plan?

Takkekortet!

I går kjørte vi rundt og leverte takkekort til alle som gav Dennis en gave på dåpsdagen. Jeg ble så fornøyd med kortet, og det ble akkurat slik jeg så for meg i hodet på forhånd – det hadde jeg aldri trodd. Jeg spurte jo dere hvilket bilde dere trodde jeg hadde valgt, og de aller fleste hadde rett, for jeg brukte hele seks bilder på takkekortet!

Slik er det når man har en så flott og fotogen gutt som gjør alle bildene nydelige. Da er det neimen ikke lett å bestemme seg!

Jeg slet også litt med å bestemme meg for hva det skulle stå på innsiden av kortet. Det er rart hvordan noe så kort og enkelt egentlig kan være så vanskelig. Det må jo være perfekt, han døpes bare en gang i livet. Resultatet ble bra til slutt, og jeg er fornøyd!

Fortell meg gjerne hva du synes?

En skikkelig tøffing!

Til tross for alt Dennis har vært gjennom i løpet av sitt 8 ukers korte liv smiler han like bredt hver eneste gang han får ligge å prate med mamma og pappa. Han elsker å ligge på magen, og han elsker når pappa gjør seg løyen. Nå mens jeg tok disse bildene satt nemlig pappaen til Dennis på gulvet og lekte klovn – og da skal det ikke mye til før smilet hans kommer frem.

Jeg synes det er helt utrolig at han klarer å være så blid når han har så mye vondt. I natt for eksempel har jeg vært oppe med lille så og si hele tiden. Han har skreket og skreket av smerte, og tidlig i dag morges var jeg så utslitt at pappaen tok over mens jeg fikk sove. Men lille Dennis stakkar. Han har ingen han kan overlevere smertene til. Han er alene om dem hele døgnet, hele uken, hele tiden. Vi må bare sitte der å trøste, og vente til det går over.

Derfor er jeg så imponert over at han likevel klarer å smile i de smertefriperiodene. Han er virkelig en liten tøffing denne skatten min.

Du er helt utrolig, Dennis. Mamma og pappa elsker deg, og vi hadde tatt vekk smertene på sekundet om vi bare kunne…

Dennis sin utvikling: 2 måneder

Gjennomsnittsguttene på 2 måneder er 5500 gram tunge og 59 cm lange. Dennis er litt mindre enn dette med sine 4890gram og 55 cm. Han har vært over fem kilo, men på grunn av sykdommen hans de siste to ukene har det vært vanskelig å få i han nok mat, og han har derfor gått ned en del i vekt. Det virker likevel som han får i seg mer og mer for hver dag som går nå, så da satser vi på at vekten økter i samme takt den også.

Ellers skal barn på 2 måneder kunne søke kontakt med deg ved å få øyekontakt og fekte med armer og ben – dette har Dennis gjort i et par uker allerede. Og han er superskjønn når han holder på slik. Smiler og snakker ofte samtidig!

En baby på 2 måneder kan skille mellom glade, triste og sinte stemmer. Det kan også følge gjenstander eller mennesker med blikket, og ser nå forskjell på farger. Nå skal barnet kunne løfte hodet godt opp når det ligge i mageleie. Dette er Dennis veldig god på, og jeg blir superstolt når jeg ser at han utvikler seg slik han skal, og gjerne ligger litt i forkant også. Hodet har han nemlig kunnet løfte slik en god stund nå.

Dennis elsker å ligge på magen! Så selv når han har ligget så lenge at han er for sliten til å holde hodet oppe smiler han fra øre til øre!

Nå begynner også barna å gripe etter gjenstander, men de klarer ikke å få tak i dem ettersom de enda har hendene lukket når de beveger armene. Dennis har blant annet begynt å interessere seg for lekene i vippestolen sin. Han slår etter dem og prater masse når han ligger oppi der. Smiler til lekene gjør han også!

Han utvikler seg i rekordfart, og lærer seg nye ting for hver dag som går! Hva kunne barnet ditt da det var 2 måneder?

Farfar sitt siste hvilested

I dag var det tid for farfar sin begravelse. Den foregikk i Udland Kirke og er en av de fineste begravelsene jeg har vært i. Ikke at jeg har vært i så veldig mange altså, men denne var likevel uten tvil veldig, veldig fin. Kirken var også stappfull av folk – så det er tydelig at farfar var en god mann som gjorde godt inntrykk på de aller, aller fleste.

En annen ting det var masse av i kirken var blomster! Farfar var veldig glad i nettopp dét. Hans store lidenskaper var blant annet blomster, hagearbeid og fugler. Jeg tror nok han hadde blitt glad og rørt om han hadde fått sett dem. Både blomstene og folkene.

I tillegg til at presten fortalte fine ord og en kort oppsummering av livet til min kjære, elskede farfar ble det også synget «Jag trodde änglarna fanns«. Det var sangen til farmor og farfar, og det var utrolig sterkt å høre. Men samtidig veldig fint.

Kisten ble bært av nær familie med hans to sønner, min pappa og onkel, fremst. Han ble begravd på den nye gravlunden til Udland kirke. En veldig fin plass som jeg er sikker på at farfar trives på. Alle blomstene rundt seg kommer han i hvertfall til å trives med, og det røde hjertet i midten fikk han av sitt kjære oldebarn, lillegutt, som han alltid kalte Dennis for.

Etter at kisten var senket ned i jorden og selve begravelsen var over, tok jeg Dennis med meg bort til farfar og fortalte han at vi lovet å komme på besøk med jevne mellomrom slik at han får se utviklingen til «lillegutt». Vi skal blant annet komme å vise han at Dennis har lært seg både å sitte, gå og snakke.

Hvil i fred, kjære farfaren min, du fortjener å ha det fredfullt og godt nå.

Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon

Jeg har fått mange meldinger og mailer i det siste der dere lurer på hvordan jeg skjønte at det var noe som var galt med Dennis, og at det ikke bare var kolikk eller de vanlige bivirkningene på rotavirusvaksinen – som løs i magen, mer grinete etc. I stedet for å måtte svare på det samme spørsmålet hundre ganger tenkte jeg derfor at jeg kunne ramse opp symptomene hans i dette innlegget.

Men først vil jeg bare få sagt at det å få tarminvaginasjon etter rotavirusvaksinen er uhyre sjeldent. For hver 200 000 spedbarn som blir vaksinert er det i snitt kun 3 av dem som får tarminvaginasjon. Med andre ord er det VELDIG sjeldent, men det skjer, og det er derfor viktig å være klar over det, og merke symptomene dersom de oppstår. Nå fikk Dennis i tillegg en veldig sjelden form for tarminvaginsjon ettersom hans kommer og går. Vanligvis blir tarmen bare sittende fast, og da er det også mulig å behandle det. Han har altså vært så uheldig som det går an å være.


– Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon –

Grinetokter som kommer med alt fra noen minutter til noen timers mellomrom, og varer i alt fra noen minutter til flere timer. Under disse grinetoktene er det helt umulig å roe han.

Plutselige smerteskrik når han spiser. Disse kommer omtrent 7 minutter etter at han har startet måltidet, og hvis jeg får roet han og legger han til igjen tar det bare 2-3 minutter før samme smerteskrikingen kommer igjen.

Ingen avføring. Dennis gikk fra 4-5 bæsjebleier hver dag til å gå ei uke uten noen avføring. Da fikk han klyster på sykehuset for å få det ut.

Trekker bena opp mot magen og sparker de ut igjen når han gråter. Dette er et tegn på at smertene kommer fra magen.


Vi ble informert om å være oppmerksom på denne veldig sjeldne bivirkningen av helsesøster da han tok vaksinen. 2 dager etter han hadde tatt den begynte det smått med smerteskriking i ny og ne, men det var ikke før 6 dager etter vaksinen jeg begynte å skjønne at det var noe som ikke stemte. Da gråt han ofte, lenge og med korte mellomrom. Fra denne dagen og helt til dag ti ble det bare verre og verre – på dag ti tok vi kontakt med helsesøster som sendte oss videre til fastlege som igjen ringte og fikk oss innlagt på sykehuset. Derifra vet dere resten (om dere har lest de tidligere innleggene mine!).