Helt siden jeg ble mamma for litt over en måned siden har det haglet inn sinte kommentarer som omhandler hva jeg deler her på bloggen. Tidligere var det sjeldent disse kommentarene kom, men etter at Dennis ble født kommer de flere ganger i uka. Kommentarer som er fulle av aggresjon, og som i hovedsak går ut på hvordan jeg i alle dager kan dele så mye av livet til Dennis på bloggen, hvor dårlig mor jeg er som legger ut om livet hans og absolutt ikke skjermer han for noenting.
Det er klart jeg blir lei meg av slike kommentarer. Hvilken mamma ville ikke blitt det? Spesielt om man nettopp har fått sitt første barn og er usikker på alt som omhandler dette store ansvaret. Jeg må innrømme at jeg gruet meg til akkurat dette mens jeg gikk gravid også, for jeg regnet med at jeg kom til å få litt kritikk for å blant annet vise bilder av han på bloggen, men at det ville bli så ille hadde jeg aldri trodd! Dere har jo alltid vært så snille med meg. Heldigvis er de fleste av dere det fremdeles, men enkelte raser virkelig fra seg i kommentarfeltet. De verste kommentarene lar jeg til og med være å godkjenne, rett og slett fordi det bare skaper negativitet.
Men poenget er at ettersom jeg gruet meg en del til denne biten av mammarollen, det å velge hva som er rett og galt å dele, har jeg naturligvis tenkt godt igjennom hvor mine grenser går. Jeg har pratet med Christopher om det, og vi har funnet en løsning som vi trives veldig godt med. I hovedsak går den ut på at vi aldri skal dele bilder av Dennis hvor han er helt naken eller bilder der kjønnsorganet hans vises. Vi skal heller ikke dele bilder eller gjenfortelle hendelser som vi tror han ville vært flau over når han blir eldre og forstår mer.
På den måten har vi allerede luket vekk en god del, og vi skjermer han ganske mye ved å kun dele det morsomme, kjekke og fine! Jeg tenker også alltid godt igjennom det jeg skriver før det deles på bloggen, og jeg setter meg inn i Dennis sin situasjon ved å se for meg at mamma hadde delt dette på nett om meg da jeg var liten – om jeg selv ikke hadde likt det, klikker jeg selvsagt ikke publiser. De historiene og bildene gjemmer vi heller til fotoalbumet hans.
Når det er sagt synes jeg egentlig at det er opp til meg, som mamma til min sønn, å velge hva som er greit og ikke greit å dele på bloggen min. Så kan du avgjøre hva som er greit og ikke greit for deg å dele om ditt barn. Heldigvis er vi alle forskjellige – for mens noen bretter ut alt om livet til barna sine er det andre som aldri deler et eneste bilde – og godt er det.