I dag fikk vi endelig svar på hvorfor gulsotten til Dennis ikke forsvinner. Han spiser tross alt veldig godt, ligger i dagslys store deler av dagene, har mange våte bleier og har vært i lysbehandling – men gulsottverdiene stiger bare likevel! Det har vært veldig slitsomt og ikke minst bekymringsverdig å ikke vite hvorfor gulsotten hans ikke forsvinner, men i dag fikk vi endelig svar på det.
Jeg må innrømme at jeg ble både lettet og veldig lei meg da vi fikk svaret. Dennis har nemlig fått noe som kun 0,5 – 2,4 % av alle spedbarn får – brystmelkassosiert gulsott. Det er med andre ord veldig sjeldent, og går i hovedsak ut på at morsmelken min bare gjør gulsotten hans verre.
Derfor er vi nødt til å begynne med morsmelkerstatning ved siden av ammingen for å prøve og spe ut morsmelken og se om det kan gjøre at han får ned gulsottverdiene på egenhånd likevel. Det har jeg absolutt ikke lyst til. Jeg hadde et så stort ønske om å klare og fullamme, men om vi må begynne å gi morsmelkerstatning på flaske nå er det stor sjanse for at han ikke vil ha puppen etterpå – det tror jeg i hvertfall selv.
Håper, håper, håper at gulsotten gir seg etter å ha prøvd med morsmelkerstatning som tillegg i 2-3 uker (som vi ble anbefalt), og at vi kan gå tilbake til å fullamme igjen da!
I mellomtiden vil jeg VELDIG GJERNE høre om noen av dere har hatt barn med brystmelkassosiert gulsott, når og hvordan det gav seg og om dere kunne fullamme igjen etterpå?