Termindato: 30.mars 2017!
Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 31, og er med andre ord 30 uker + 0 dager på vei!
Dager igjen av svangerskapet: 73 dager igjen! Herlighet, nå raser tiden avgårde.
Babyen er så stor som: En ananas! Han er faktisk akkurat like lang fra hode til tærne som denne ananasen på bildene her er fra bunn til topp. Jeg synes han begynner å bli så stor, men samtidig så liten. Han veier 1,6 kilo i starten av uken og 1,76 kilo i slutten av uken – og er akkurat 37 centimeter lang.
Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det gjør jeg absolutt! Han gir livstegn fra seg stort sett hver eneste time, og jeg nyter hvert eneste spark med glede. Selv om jeg skal innrømme at de begynner å bli på grensen til for sterke og vonde. Spesielt i natt, da jeg nesten ikke fikk sove…
Innkjøp: Ikke innkjøp fra min side, men jeg fikk så ekstremt masse fint på babyshoweren min på fredag at det absolutt er nødt til å få plass på dette punktet her. I videoen under her kan du se alt det fine jeg fikk! Superdupertakknemlig!
Utstyr: Wæ, føler bare jeg kommer på mer og mer jeg mangler. Kjenner panikken begynner å stikke litt. Tiden går liksom så veldig, veldig fort. Men det er altså babycall, vippestol og bilstol adaptor som står på innkjøpslisten for øyeblikket.
Ukens cravings: Kanskje ikke cravings, men nesesprayen har definitivt vært min beste venn denne uken. Jeg har vært helt ekstremt tett. Mest sannsynlig på grunn av forkjølelsen som virkelig satte sine spor uken som var.
Plager: Sliter litt med å sove om natten, ellers er bekkenet så som så. Halsbrannen lever sitt eget liv, og det begynner til og med å bli vanskelig å dempe det med love hearts. Også kvalme og oppkast da, men det skal jeg være så ærlig å si at jeg snart begynner å bli vandt til! Én ting er i hvertfall sikkert, jeg skal aldri i hele mitt liv klage over omgangssyken igjen – det er over på bare noen dager, og virkelig luksus i forhold til dette.
Kjønn på babyen: Babyboy!
Hvordan sover du om natten: Våkner et par ganger for å tisse, som jeg har gjort i noen måneder nå. Det som derimot har forandret seg den siste tiden er at jeg faktisk våkner av lillegull i magen sine bevegelser også. Jeg kommer likevel aldri til å bli irritert på han for at han gir meg livstegn!
Fødselsforventninger: Tenker litt over hva jeg ønsker for tiden. For det første vil jeg uten tvil prøve å klare meg uten epidural så godt det lar seg gjøre. Lystgass kommer jeg til å sverge til! Men så er jeg litt tvilsom til å bruke vann som smertelindring. Hører så mange som synes dette er supert og absolutt å anbefale, men jeg synes det høres så styrete ut. Opp og ned fra badekaret med rier – noe som i seg selv høres utfordrende ut – men når man i tillegg legger til vått, glatt gulv og klissvåt madrass vet jeg ikke helt om dette er noe for meg… Kom gjerne med egne erfaringer!
Humør: Ettersom jeg bodde hos mamma og pappa forrige uke spurte jeg mamma hvordan humøret mitt hadde vært. Til svar fikk jeg: «Har vært ei fine uka, sjøl om an har vært prega av sjukdom. Føle du tilte mer på andre enn meg, eller?? Kanskje eg vet kos eg ikkje trokke i «salaten»?». Selv er jeg veldig fornøyd med det svaret!
Neste kontroll: 25.januar hos jordmor!
Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!