Termindato: 30.mars 2017
Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 26, og er med andre ord 25 uker + 0 dager på vei!
Dager igjen av svangerskapet: 108 dager igjen!
Babyen er så stor som: Et 31 centimeter stort kål! Hihi, han vokser og vokser der inne, og det var en liten utfordring å finne et så stort kål til disse bildene, men det gikk til slutt. Ellers veier han 810 gram i starten av uken og 930 gram i slutten av uken, og er med andre ord snart en kilo tung! Denne uken er øynene hans helt ferdig utviklet.
Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg virkelig! Og noen ganger tar han helt av. Som for eksempel hos jordmor tidligere i dag. Haha, hun hadde skikkelig problemer med å måle hjertelyden hans ettersom han sparket bort apparatet hele tiden! Vi endte opp med å bare le av hele situasjonen og konkludere med at han hadde full fest der inne!
Innkjøp: Ukens innkjøp må være stoffet og alt tilbehøret jeg endelig har kjøpt til babynestet! I dag kommer mormor på besøk med symaskinen sin, så er jeg så heldig å få låne den til å sy nestet med. Jeg gleder meg så til å vise dere ferdig resultatet!
Utstyr: Uken som var kom jeg på at vi faktisk mangler babycall! Så det har blitt satt opp på «vi-trenger» listen nå nylig. Det haster heldigvis ikke, og er heller ikke en nødvendighet, men de aller fleste har det ettersom man hører baby mye bedre da. Nå skal han jo ligge inne med oss den første tiden, så tenker at vi kan ta dette etter at han er født også! Kom gjerne med anbefalinger forresten, om du er fornøyd med en type! Det finnes jo så mange der ute.
Ukens cravings: Åh! Ritz-kjeks med tine sin krydderost. Det er så godt, og jeg har ikke spist det på månedsvis før jeg plutselig fikk skikkelig cravings etter det natt til søndag. Det endte med at kjæresten og jeg kjørte innom byens to døgnåpne bensinstasjoner klokken halv tre på natten – uten hell. Og derfor var nødt til å kjøre videre til nabokommunen en halvtime borte bare for å få tak i disse kjeksene. De hadde dessverre ikke osten der, men da jeg foreslo å kjøre enda litt videre (til tross for at regnet slo ned, tåken var supertykk og det var midt på natten) satte kjæresten foten ned. Jaja, vi var hjemme halv fire og jeg fikk spist noen kjeks med vanlig gulost for å dempe lysten før jeg sovnet.
Plager: Mye halsbrann, spesielt om kveldene og nettene. Vondt i bekkenet og mye humørsvingninger… Hoster også en del, men jeg er defintivt på bedringens vei, så klager ikke. Har sovet litt bedre den siste uken, selv om jeg har våknet for å spy et par ganger.
Kjønn på babyen: Lille, aktive prinsen vår!
Hvordan sover du om natten: Som jeg skrev over. Veldig mye bedre enn i forrige uke, selv om jeg plages en del av kvalme, halsbrann, oppkast og bekkenet i løpet av natten. Men alt i alt går det helt greit!
Fødselsforventninger: Gleder meg til den setter i gang ettersom jeg begynner å bli lei av alle plagene rundt det å gå gravid. Samtidig som jeg kjenner jeg gruer meg litt til å ikke kjenne den beroligende følelsen når lillegutt sparker. For ikke å snakke om at han er plassert trygt inne i meg og ikke her ute i denne store skumle verdenen. Blandede følelser, som dere sikkert ser – men jeg gleder meg vel egentlig mest!
Humør: Opp og ned, men jeg prøver å kontrollere meg så godt jeg kan. Og i de tilfellene jeg ikke klarer det kommer det som regel en unnskyldning så snart jeg har roet meg ned igjen!
Neste kontroll: På lille julaften! Jordmor ville ha meg inn igjen bare for en liten sjekk rett før jul, også blir fjerde svangerskapskontroll rett etter det, sannsynligvis i romjulen eller like over nyttår! Ellers var jeg som sagt på kontroll igjen i dag for å sjekke symfyse-fundus målet som lå utenfor anbefalt felt forrige gang. Det var enda lenger utenfor nå, og jordmor fikk en kollega til å komme inn å kontrollmåle. Hun kom frem til samme resultat – 26 centimeter. Etter mye om og men og diskutering mellom de to jordmødrene fant de ut at jeg har det gamle skjemaet og at det er litt annerledes enn det nye.
Da de satte målene mine inn i det nye skjemaet så det mer normalt ut. Livmoren vokser likevel litt fort, og er helt ytterst på det lyse feltet, noe som også er grunnen til at jeg skal tilbake til jordmor igjen på lille julaften. For dere som ikke helt skjønner, så er den røde streken gjennomsnittet og det lilla/grønne-feltet normalen. Så med engang en havner utenfor dette fargede feltet skal man henvises til sykehus for å finne ut hvorfor.
Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!