En eventyrlig opplevelse!

Denne dagen har vært akkurat som et eventyr, og jeg kunne virkelig ikke skrevet eventyret bedre om jeg så hadde prøvd. Ikke EN eneste ting har jeg å klage på. Eller.. om jeg skal nevne én så må det være at vi måtte opp en time tidligere enn vanlig. Bussen kom nemlig å hentet oss klokken halv åtte! Men ettersom bussturen var to timer lang, og jeg hadde pakket med meg både håndkle (det vil si teppe, hehe), nakkepute og mat, var jeg stor fornøyd! Etter å ha spist ei baguette rigget jeg meg til med nakkeputen og hvilte kroppen mot min kjære før jeg svevde inn i drømmeland.

Da jeg våknet to timer senere møtte jeg synet av ei havn med mange båter, noen store og noen små, men det var kun én som skilte seg ut. Den store båten med to røde piper, så nesten ut som et lite mini cruseskip. Og da guiden vår fortalte at det var vår båt kunne jeg nesten ikke smilt bredere. Iveren ble bare enda større da vi kom oss ombord og jeg innså at dette faktisk var et lite cruisskip.

Det var et eget dekk med solsenger, jacuzzi, en hel haug av benker og border, stemningsfull sommermusikk på høytalerne og en gigantisk kantine med alt man måtte ønske av både mat og drikkevarer. Hadde det ikke vært for at det ikke var senger ombord, om man ser bort fra solsengene, kunne jeg nesten trodd at dette cruiset skulle frakte oss i flere dager. Så fint var det der!

Det var også veldig rolig på havet, så det var virkelig en drøm av en båttur. Det beste av alt var likevel da vi kom frem til klippeøya Gramvousa. Dagens første stopp! Dette er en liten, men veldig høy øy midt i middelhavet, to timers seiltur fra Kreta. Og dere, jeg må bare få si det! Det må være den aller fineste øya jeg har sett i hele mitt liv. Glem bryllupsreise til Maldivene for å si det sånn. Nå skal vi heller leie hele denne øya – haha, hadde vi bare hatt penger til det. For det var virkelig en drøm. Et eventyr. Noe så fantastisk vakkert har jeg aldri sett i virkeligheten før.

På toppen av øya var det også en gammel venetansk festning. Det var også laget til trappetrinn og små klatrepartier slik at de som ville kunne klatre opp de uendelig mange meterne for å se på denne festningen, og ikke minst utsikten fra den. Og jeg trenger kanskje ikke fortelle dere hva vi valgte å gjøre..? Hehe, joda. Vi klatret selvsagt opp! Noe som var ekstremt tungt i den stekende varmen, men da vi kom på toppen var det  verdt det likevel.

Det var både jernporter og fangehull, ei gammel kirke og utkikksposter. Det å kunne se noe slik i virkeligheten synes jeg er så ufattelig kult. Tanken på at vi går der mange krigere og fanger har gått for mange, mange år siden føles så uvirkelig og sterkt ut på samme tid. Spesielt sterkt ble det da vi kom til fangehullene. Det var bare et stort hull under jorden, men en liten åpning med jerngitter foran i taket. Det var så mørkt der nede at vi ikke klarte å se bunnen. Derfor slapp vi ned en stein for å høre, og det var jammen langt ned! Menneskene som var fanget der nede hadde i hvertfall ikke sjanse til å komme seg ut selv.



Etter å ha utforsket resten av festningen tok vi oss en liten pustepause før vi klatret nede igjen. Da vi endelig hadde kommet oss ned tok vi oss også en velfortjent dukkert i det krystallblåe havet. Jeg klarer ikke å beskrive med ord hvor vakkert det var der. Et paradis, rett og slett! Derfor velger jeg å runde av her, så får heller bildene tale for seg selv.

Del 2 av denne fantastisk dagen får dere i morgen!

Legg igjen en kommentar