Alarmen ringte klokken halv åtte lokal tid, og da spratt både jeg og min kjære opp av sengene med det samme – fulle av sommerfugler! I dag var dagen vi endelig skulle få oppleve den rosa stranden – utflukten vi booket fire måneder tidligere. Enda gøyere var det at mormor, morfar og lillesøster bestemte seg for å bestille biletter til seg selv kvelden i forveien. Så vi skulle ut på eventyr, alle fem!
Bussen kom og hentet oss klokken halv ni, nøyaktig femten minutter forsinket. Ingen av oss var egentlig klar over hvor lang kjøreturen var, men vi regnet med det ikke kunne være mer enn et par timer. Vel, der tok vi rimelig feil! Etter tre timer i buss var vi alle sultne, leie, og ikke minst nyskjerrige på hvor langt det var igjen til den rosa stranden. For i det tidspunktet var vi så langt vekke fra stranden som det var mulig å komme.
Rundt oss var det bare skog, fjell og gruver. Veiene vi kjørte på hadde så vidt plass til ett kjøretøy i bredden, og da vi kom med den store bussen vår var mormor og lillesøster sikker på at deres siste time hadde kommet. Bare centimeter utenfor dekkene til bussen var det mange hundre meter rett ned. Det var så sinnsykt gøy – akkurat som i en actionfilm og langt i fra noe jeg hadde opplevd i virkeligheten tidligere.
Bare hundre meter i fra Kretas aller første tunnel, som det så vidt var plass til ett kjøretøy i om gangen stoppet vi. Bussjåføren gikk ut av bussen. Kikket på dekkene, bøyde seg ned og så under bussen. Satte hendene på hoftene og ristet på hodet. Den neste timen rikket vi oss ikke en millimeter. Vi hadde fremdeles ikke spist frokost, og vi begynte å bli ganske utålmodige. Bussjåføren gikk rundt med en mobiltelefon på hvert øre og var tydelig stresset over situasjonene.
Selv om plassen vi hadde stoppet på var relativt «farlig», det vil si masse trafikk, smal vei og veldig langt ned var vi nødt til å gå ut å strekke litt på føttene. Jeg storkoste meg der ute med grotter over alt, fin utsikt og magiske fjell som strakk seg skyhøyt. For ikke å snakke om synet av den lille, vakre tunnelen rett foran oss. Fascinerende å se hvor små åpninger man kan komme seg gjennom.
Til slutt kom det en ny buss, og vi fikk endelig kjøre videre. Tok med oss alle eiendelene og satte oss inn i bussen med en bussjåfør som virkelig utfordret sjebnen. Han vi hadde hatt tidligere kjørte så fint og rolig på de smale veiene, mens han her brukte høyrefoten på gasspedalen flittig og hev rattet rundt fra den ene til den andre siden. Dere kan jo tenke dere hvordan mormor og lillesøster satt og tviholdt i setet foran seg. Mormor delte til og med at hun ønsket å bli mer enn 60 år… Haha!
Etter en halvtimes tid med supersjåføren stoppet vi i lille Elos. En liten landsby langt oppe i fjellene. Her var landsbyens spisested forberedt på at vi kom, og hadde pakket klar baguetter med ost og skinke og ferskpresset appelsinjuice til oss! Mmm.. Det var SÅ godt etter alle timene i buss.
Heldigvis var det bare en liten stund igjen så var vi fremme på stranden etter dette stoppet. Tror ikke det kan ha vært mer enn tre kvarters tid. Vi skimtet stranden fra langt oppe i fjellet, og etter hvert som vi kjørte på kryss og tvers nedover fjellsiden kom den mer og mer til syne.
Jeg har aldri i midt liv sett en så fint strand i virkeligheten! Den var akkurat som alle bilder jeg har sett av strender på Hawaii og Maldivene. Dette var uten tvil Hellas lille perle – det er jeg overbevist om. Bildene klarer ikke å fange opp hvor vakkert, det var der, så jeg skal prøve å beskrive det for dere. Sanden var kritthvit, og havet var så klart at jeg er sikker på man kunne sett bund om det så var hundre meter dypt. Ellers hadde det en klar blanding av blå og grønn farge som sto perfekt til den hvite sanden og det rosa skimmeret i strandkanten. Dette her var bare magisk!
Den rosa, romantiske fargen kom av knuste skjell og sneglehus og var prikken over i-en i dette paradiset! På denne vakre stranden ble vi værende i tre lange timer før vi tok bussen hjem igjen. En helt fantastisk dag, og stranden var virkelig verdt alle de ni timene i buss! Absolutt et sted jeg anbefaler dere alle å besøke om dere befinner dere på Kreta!
Har du vært på Elafonissi, den rosa stranden før?