En eventyrlig opplevelse!

Denne dagen har vært akkurat som et eventyr, og jeg kunne virkelig ikke skrevet eventyret bedre om jeg så hadde prøvd. Ikke EN eneste ting har jeg å klage på. Eller.. om jeg skal nevne én så må det være at vi måtte opp en time tidligere enn vanlig. Bussen kom nemlig å hentet oss klokken halv åtte! Men ettersom bussturen var to timer lang, og jeg hadde pakket med meg både håndkle (det vil si teppe, hehe), nakkepute og mat, var jeg stor fornøyd! Etter å ha spist ei baguette rigget jeg meg til med nakkeputen og hvilte kroppen mot min kjære før jeg svevde inn i drømmeland.

Da jeg våknet to timer senere møtte jeg synet av ei havn med mange båter, noen store og noen små, men det var kun én som skilte seg ut. Den store båten med to røde piper, så nesten ut som et lite mini cruseskip. Og da guiden vår fortalte at det var vår båt kunne jeg nesten ikke smilt bredere. Iveren ble bare enda større da vi kom oss ombord og jeg innså at dette faktisk var et lite cruisskip.

Det var et eget dekk med solsenger, jacuzzi, en hel haug av benker og border, stemningsfull sommermusikk på høytalerne og en gigantisk kantine med alt man måtte ønske av både mat og drikkevarer. Hadde det ikke vært for at det ikke var senger ombord, om man ser bort fra solsengene, kunne jeg nesten trodd at dette cruiset skulle frakte oss i flere dager. Så fint var det der!

Det var også veldig rolig på havet, så det var virkelig en drøm av en båttur. Det beste av alt var likevel da vi kom frem til klippeøya Gramvousa. Dagens første stopp! Dette er en liten, men veldig høy øy midt i middelhavet, to timers seiltur fra Kreta. Og dere, jeg må bare få si det! Det må være den aller fineste øya jeg har sett i hele mitt liv. Glem bryllupsreise til Maldivene for å si det sånn. Nå skal vi heller leie hele denne øya – haha, hadde vi bare hatt penger til det. For det var virkelig en drøm. Et eventyr. Noe så fantastisk vakkert har jeg aldri sett i virkeligheten før.

På toppen av øya var det også en gammel venetansk festning. Det var også laget til trappetrinn og små klatrepartier slik at de som ville kunne klatre opp de uendelig mange meterne for å se på denne festningen, og ikke minst utsikten fra den. Og jeg trenger kanskje ikke fortelle dere hva vi valgte å gjøre..? Hehe, joda. Vi klatret selvsagt opp! Noe som var ekstremt tungt i den stekende varmen, men da vi kom på toppen var det  verdt det likevel.

Det var både jernporter og fangehull, ei gammel kirke og utkikksposter. Det å kunne se noe slik i virkeligheten synes jeg er så ufattelig kult. Tanken på at vi går der mange krigere og fanger har gått for mange, mange år siden føles så uvirkelig og sterkt ut på samme tid. Spesielt sterkt ble det da vi kom til fangehullene. Det var bare et stort hull under jorden, men en liten åpning med jerngitter foran i taket. Det var så mørkt der nede at vi ikke klarte å se bunnen. Derfor slapp vi ned en stein for å høre, og det var jammen langt ned! Menneskene som var fanget der nede hadde i hvertfall ikke sjanse til å komme seg ut selv.



Etter å ha utforsket resten av festningen tok vi oss en liten pustepause før vi klatret nede igjen. Da vi endelig hadde kommet oss ned tok vi oss også en velfortjent dukkert i det krystallblåe havet. Jeg klarer ikke å beskrive med ord hvor vakkert det var der. Et paradis, rett og slett! Derfor velger jeg å runde av her, så får heller bildene tale for seg selv.

Del 2 av denne fantastisk dagen får dere i morgen!

Romantic date in Greece!

I dag valgte jeg og min bedre halvdel å ta turen inn til gamlebyen når kvelden snek seg på. Der brukte vi de første par timene til å spasere rundt og nyte synet av gamle ruiner, borger, murer og gresk arkitektur! Det er bare så fantastisk vakkert her i Hellas, og jeg kunne absolutt ikke sett for meg en mer perfekt plass for en romantisk date enn akkurat her.

Etter å ha kikket i et hav av boder, gullsmeder og studert både tårn og gamle bygg gikk vi ned mot havnen. Der fant vi oss en restaurant som lå helt til sjøkanten, og tror dere ikke turtelduene fikk kapret et bord som lå bare én meter i fra havet? Jo da! Vi gjorde nok det. Der ble vi sittende og prate om alt mulig mellom himmel og jord.

Hele øyeblikket var bare så perfekt at jeg hadde lyst til å stoppe tiden og bare bli der for alltid. Ellers fikk vi maten ganske raskt, og den smakte magnifico! Akkurat som hvitløksbrødene til forretten gjorde. Vi var til og med så heldige å få et hjerteformet fat midt på bordet med yoghurt og honning som vi delte til dessert. Som om ikke stemningen var romantisk nok fra før, klarte altså disse grekerne å sprite det opp enda et hakk!

Vi avsluttet daten vår med 10 minutter på fiskespa før vi tok taxi hjem til hotellet igjen. Her ligger vi nå, omslynget i hverandres armer og er klare for å lukke øynene for kvelden. Dette har vært en veldig, veldig fin dag! ♥

Magisk solnedgang!

Hver dag her nede i Hellas har jeg nyt synet av de nydelige solnedgangene som lyser opp himmelen hver eneste kveld. Men enten har vi sittet i buss, på restaurant eller vært ute og gått. Jeg har aldri hatt kameraet klart når solen maler hele himmelen i alle regnbuens farger. Ikke før i dag!

I dag tok jeg nemlig med meg både kjæresten og lillesøster ned på stranden for å ta magiske bilder. Vi løp som tullinger frem og tilbake for å knipse så mange bilder som overhodet mulig før solen forsvant ned i havet. Resultatet ble bare så utrolig flott at jeg tror jeg vil kalle disse bildene for favorittene så langt denne sommeren.

Bølgene som slo inn over stranden i bakgrunnen gjorde bare det hele enda bedre! Disse bildene her kunne jeg virkelig tenkt meg å prøve og male når jeg kommer hjem til Norge igjen. Tenk så fint å ha et eget malt maleri med disse motivene her hengende på stue- eller soveromsveggen. For en behagelig ro hele rommet ville fått!

Likte du bildene? Hvilket av dem var din favoritt?

Den rosa stranden!

Alarmen ringte klokken halv åtte lokal tid, og da spratt både jeg og min kjære opp av sengene med det samme – fulle av sommerfugler! I dag var dagen vi endelig skulle få oppleve den rosa stranden – utflukten vi booket fire måneder tidligere. Enda gøyere var det at mormor, morfar og lillesøster bestemte seg for å bestille biletter til seg selv kvelden i forveien. Så vi skulle ut på eventyr, alle fem!

Bussen kom og hentet oss klokken halv ni, nøyaktig femten minutter forsinket. Ingen av oss var egentlig klar over hvor lang kjøreturen var, men vi regnet med det ikke kunne være mer enn et par timer. Vel, der tok vi rimelig feil! Etter tre timer i buss var vi alle sultne, leie, og ikke minst nyskjerrige på hvor langt det var igjen til den rosa stranden. For i det tidspunktet var vi så langt vekke fra stranden som det var mulig å komme.

Rundt oss var det bare skog, fjell og gruver. Veiene vi kjørte på hadde så vidt plass til ett kjøretøy i bredden, og da vi kom med den store bussen vår var mormor og lillesøster sikker på at deres siste time hadde kommet. Bare centimeter utenfor dekkene til bussen var det mange hundre meter rett ned. Det var så sinnsykt gøy – akkurat som i en actionfilm og langt i fra noe jeg hadde opplevd i virkeligheten tidligere.

Bare hundre meter i fra Kretas aller første tunnel, som det så vidt var plass til ett kjøretøy i om gangen stoppet vi. Bussjåføren gikk ut av bussen. Kikket på dekkene, bøyde seg ned og så under bussen. Satte hendene på hoftene og ristet på hodet. Den neste timen rikket vi oss ikke en millimeter. Vi hadde fremdeles ikke spist frokost, og vi begynte å bli ganske utålmodige. Bussjåføren gikk rundt med en mobiltelefon på hvert øre og var tydelig stresset over situasjonene. 

Selv om plassen vi hadde stoppet på var relativt “farlig”, det vil si masse trafikk, smal vei og veldig langt ned var vi nødt til å gå ut å strekke litt på føttene. Jeg storkoste meg der ute med grotter over alt, fin utsikt og magiske fjell som strakk seg skyhøyt. For ikke å snakke om synet av den lille, vakre tunnelen rett foran oss. Fascinerende å se hvor små åpninger man kan komme seg gjennom.

Til slutt kom det en ny buss, og vi fikk endelig kjøre videre. Tok med oss alle eiendelene og satte oss inn i bussen med en bussjåfør som virkelig utfordret sjebnen. Han vi hadde hatt tidligere kjørte så fint og rolig på de smale veiene, mens han her brukte høyrefoten på gasspedalen flittig og hev rattet rundt fra den ene til den andre siden. Dere kan jo tenke dere hvordan mormor og lillesøster satt og tviholdt i setet foran seg. Mormor delte til og med at hun ønsket å bli mer enn 60 år… Haha!

Etter en halvtimes tid med supersjåføren stoppet vi i lille Elos. En liten landsby langt oppe i fjellene. Her var landsbyens spisested forberedt på at vi kom, og hadde pakket klar baguetter med ost og skinke og ferskpresset appelsinjuice til oss! Mmm.. Det var SÅ godt etter alle timene i buss.

Heldigvis var det bare en liten stund igjen så var vi fremme på stranden etter dette stoppet. Tror ikke det kan ha vært mer enn tre kvarters tid. Vi skimtet stranden fra langt oppe i fjellet, og etter hvert som vi kjørte på kryss og tvers nedover fjellsiden kom den mer og mer til syne.

Jeg har aldri i midt liv sett en så fint strand i virkeligheten! Den var akkurat som alle bilder jeg har sett av strender på Hawaii og Maldivene. Dette var uten tvil Hellas lille perle – det er jeg overbevist om. Bildene klarer ikke å fange opp hvor vakkert, det var der, så jeg skal prøve å beskrive det for dere. Sanden var kritthvit, og havet var så klart at jeg er sikker på man kunne sett bund om det så var hundre meter dypt. Ellers hadde det en klar blanding av blå og grønn farge som sto perfekt til den hvite sanden og det rosa skimmeret i strandkanten. Dette her var bare magisk!

Den rosa, romantiske fargen kom av knuste skjell og sneglehus og var prikken over i-en i dette paradiset! På denne vakre stranden ble vi værende i tre lange timer før vi tok bussen hjem igjen. En helt fantastisk dag, og stranden var virkelig verdt alle de ni timene i buss! Absolutt et sted jeg anbefaler dere alle å besøke om dere befinner dere på Kreta!

Har du vært på Elafonissi, den rosa stranden før?

Deilig middag i et blomstrete paradis!

Vet dere hva jeg glemte helt ut!? Å fortelle dere om da vi spiste på noe som føltes som ei eneste stor blomstereng. Derfor tenkte jeg at dere kunne få se noen bilder fra den nydelige restauranten nå. Det var blomster over alt, og da mener jeg virkelig over alt! Bare ta en titt på disse bildene.

.. og forestill dere hvor magisk det var å spise her. Man føler jo man sitter i en verden som er en blanding av himmlen og ei blomstereng. I tillegg var maten ekstremt god, og betjeningen kjempe hyggelig. Det er nok ikke siste gang i løpet av oppholdet at vi spiser her. 

Kunne du tenke deg å spise blant alle disse nydelige blomstene?

På oppdagelsesferd i Kreta!

FOR en dag! Vi satte oss i taxien for å bli kjørt til nærmeste busstopp klokken ti. Vi måtte nærmere sentrum av Rethymnon for å ta denne dobbeletasjes bussen, og derfor fant vi ut at en taxi var lettest. Da ble vi sluppet av rett på busstoppet uten å måtte løpe rundt og lete etter det i en liten evighet. Etter å ha kjøpt billetter sto vi og ventet på denne superstilige bussen, og da den endelig rundet hjørnet gikk smilene våre nesten rundt. Den var så kul!

Vi steg ombord og gikk rett opp i andre etasje for å sette oss. Der fant vi oss to seter omtrent midt på bussen og nøt både utsikten og den lille brisen man kjente når hjulene begynte å rulle. Deilig! Vi fikk sett så utrolig mye av byen, og jeg angrer ikke et sekund for at vi valgte å hoppe på denne bussen.

Først tok den oss opp i fjellene hvor vi fikk sett luksusvillaer, grotter (enkelte av dem bodde det faktisk mennesker inni!), et militært museum med både krigsfly, -helikopter og tankser – noe som falt veldig i smak hos min kjære! Ellers nøt vi en helt utrolig utsikt over hele byen nedenfor, en jungel av fine trær og planter for ikke å snakke om små landsbyer oppe i fjellene med supersmale gater og fargerike, små bygninger. Det var akkurat som i et eventyr!

Da bussen tok oss ned til sentrum igjen satt vi på et par busstopp før vi gikk av i noe som så ut til å være den mest sentrale delen av sentrum. Her var det både klesbutikker og restauranter side om side langs hele strandpromenaden. Det første vi gjorde var å kjøpe oss hver vår is, finne oss en liten klatt med skygge og så satt vi oss ned der og prøvde å kjøle oss ned i den deilige, men uutholdelige varmen! Etter å ha bøttet ned nærmere en liten vann hver og spist is var vi klare for å vandre videre.

Vi kjøpte blant annet et par gaver til de hjemme i kalde Norge, men også fotlenker til meg og kikket på en hel haug av fine klær. Etter noen timer med trasking i Rethymnon sentrum bestemte vi oss for å finne en taxi som kunne ta oss tilbake til hotellet igjen. Det var likevel lettere sagt enn gjort, derfor ble det enda en is på oss – denne gang ble det en vannmelon vannis – mens vi spaserte langs veien og speidet etter en liten bil med en lysende boks på taket.

Vi fant en til slutt, og resten av dagen tilbrakte vi ved bassenget på hotellet sammen med mormor, morfar og lillesøster! En helt toppers dag.

I dag flydde vi!

Jammen ble det et lite eventyr på oss i dag! Vi tok oss en flytur over havet her i Kreta. Uten verken fly eller pilot. Kun en båt og en fallskjerm. Da skjønner dere nok hva jeg mener? Jepp! Vi prøvde parasailing, jeg for fjerde gang og kjæresten for første. Men denne teknikken her har jeg likevel aldri opplevd før.

Vi startet på stranden, og ble bedt om å løpe ut mot vannet når linen til båten var stram. Etter noen lange steg tok skjermen oss plutselig opp i luften og vi fløy! Helt ubeskrivelig følelse. Det som også var annerledes denne gang i forhold til når jeg har gjort det tidligere var at vi ikke satt ved siden av hverandre og på ei stang – vi bare hang i luften etter selene. Jeg foran min kjære.

Og etter omtrent ti minutter hengende under den gigantiske fallskjermen med utsikt over hele kysten, og langt innover på øya var det tid for å lande. Noe som ikke foregikk på båten slik jeg har gjort tidligere. Nei, her landet vi rett og slett i havet! Noe så fantastisk gøy. Båten kjørte saktere og saktere helt til han stoppet opp, og vi traff vannet mykt. Skjermen landet i havet bak oss.

Etter å ha hektet oss løs fra alle tauene og selene svømte vi inn til land! Virkelig en opplevelse litt utenom det vanlige, og noe vi kommer til å huske en veldig, veldig lang stund.

Har du prøvd parasailing før?

Formoppdatering: juni 2016

Enda en måned er over, og for å være ærlig har jeg følt at denne måneden har gått ganske dårlig. Det var ikke før vi kom til slutten nå, og jeg faktisk fikk se forskjellen i både bilder, centimetermål og forskjellen på vekten at jeg ser det har skjedd litt av hvert denne måneden også. Én ting er i hvertfall sikkert; det er lett å bli blind på seg selv i speilet, for jeg føler absolutt ikke at det har skjedd så mye som det faktisk har!

1. mai 2016           –           1. juni 2016

Nå er det litt forskjeller på både lys og fokus på disse bildene, men jeg føler likevel at man ser forskjellen ganske greit. Spesielt på lårene, som definitivt er blitt mer markerte, men også på midjen som virker en smule strammere. Det er en stund siden forrige fridag nå, og det kommer sannsynligvis til å bli en stund til neste også. Disse ukene før jeg skal til Hellas er rimelig strenge ettersom jeg skal få det litt lettere der nede.

1. mai 2016             –             1.juni 2016

Bak ser jeg også størst forskjell på lårene, men synes også ryggen er blitt en smule mer markert. Fortell meg gjerne om dere ser noe jeg ikke ser! Er gøy med andres synespunkter også. Ellers må jeg innrømme at selv om kardiotreningen er blitt litt tøffere de siste ukene er det deilig å kunne gjennomføre noen av øktene hjemme i stua på min egen elipsemaskin!

Synes dere fremdeles disse formoppdateringene er interessante? Gi meg gjerne en tilbakemelding!

Inline
Inline