Markerte lårmuskler!

Ser dere det samme som jeg ser på bildet over her? Hihi. Lårmusklene mine begynner så smått å bli markerte, og jeg digger det! Det er så gøy nå når jeg ser at det skjer mer og mer med kroppen for hver måned som går, og samtidig som vi nærmer oss høsten blir kroppen min klar for å stå på den scenen! Æh, ingenting er mer motiverende enn egen fremgang.

Hva synes dere forresten om markerte lårmuskler på jenter? Selv elsker jeg det! Synes det er så utrolig vakkert og sterkt.

Hva synes du om markerte lårmuskler på jenter?

Kjærestetur til Preikestolen!

God kveld, dere! Nå har vi akkurat kommet hjem fra… Preikestolen! Vi valgte å ta turen 604 meter over havet for å feire vår ett-år-og-fire-måneders-dag, og det angrer vi absolutt ikke på. Vi har hatt en helt utrolig dag, og jeg tviler på at den kunne blitt noe bedre egentlig. Alt var helt perfekt! Himmelen var helt blå og temperaturen viste hele 25 grader – som kjentes ut som 35 grader når vi vandret oppover fjellveggen i stekende solskinn.

Nei, denne turen her kommer vi begge til å huske for resten av vårt liv. mange gode minner har vi skapt i dag! I tillegg var det også en fin utfordring når det kommer til treningen også – for fy søren så tungt det var! To timer og ti minutter brukte vi på vei opp – og de sier at veltrente bruker rundt to timer – så vi sier oss absolutt fornøyd med tiden. Overrasket ble vi likevel da vi skulle ned igjen! Kun én time!

Men da skal det sies at vi jogget så og si hele veien. Hvem hadde trodd det!? I hvertfall ikke vi, men kroppen kjentes så bra, og med all adrenalinet i blodet kjente vi heller ikke hvor slitne vi egentlig var. Å sitte på toppen av Preikestolen og dingle med bena 604 meter over havet gjør at ingenting føles umulig! Derfor klarte til og med disse to kardiohaterne å jogge helt ned! Må innrømme at jeg er en smule stolt over akkurat det…

Ellers er dette noe jeg absolutt må anbefale til alle og enhver. Utsikten fra toppen var helt sinnsyk, og man føler seg så liten på toppen av et så høyt fjell. Men på samme tid føler man seg både uovervinnelig og udødelig. Ingenting er umulig lenger, og man får livsgnist til de grader! Adrenalinet pumper i blodet, og man kan ikke annet enn å smile.

Kjæresten og jeg, som egentlig ikke er noe fjelløver, har i hvertfall bestemt oss for at dette ikke er siste gang vi finner på noe slikt. Og vi har allerede planer om å bestige både Galdhøpiggen og Mount Everest! Om det er adrenalinet som snakker eller om dette faktisk er noe vi vurderer for alvor er jeg ikke helt sikker på enda – men det jeg vet er i hvertfall at vi skal hive oss på slike fjellturer oftere.

Har du vært på Preikestolen før?

Formoppdatering: mai 2016

Tenk det, nå er vi allerede kommet til mai, og vi nærmer oss stadig høsten og konkurransetid. Spennende! Men kanskje enda mer spennende var det å måle og veie i dag morges. Jeg har nemlig gått ned en god del denne måneden. Siden 1.april har det forsvunnet hele 3 kilo fra kroppen min, og forhåpentligvis består mesteparten av de tre kiloene av fett.

April 2016                                                        Mai 2016

Over her ser dere i hvertfall formbildene fra 1.april sammenlignet med de jeg tok i dag den 1.mai! Til tross for at kvaliteten på aprilbildet dessverre ikke er helt optimal føler jeg likevel at jeg klarer å se litt forandringer. I hvertfall om jeg sammenligner bildene med målene. Midjen er den som har forandret seg mest om man kun ser på mål, og jeg synes i hvertfall selv at jeg også klarer å se det på bildene.

April 2016                                                        Mai 2016

Litt vanskeligere å se så store forandringer fremme, men jeg tror det har noe med at jeg sto bredere med bena og holdt armene mer ut fra kroppen på venstre bildet. Hadde jeg gjort det samme på høyre bildet tror jeg det ville vært litt lettere å se noe små forandringer i hvertfall. Uansett synes jeg at jeg har blitt litt smalere, men om det kun er ønsketenking får heller være en diskusjonssak! Hehe.

Og her ser dere både forbedringen i mål, vekt og posering! Haha, tipper jeg kommer til å være dødsflau over den første poseringen jeg publiserte her inne (og sikkert denne også forsåvidt) når jeg har kommet så langt at jeg er klar for konkurransen! Med andre ord; uendelig mange timer med både styrke-, kardio- og poseringstreninger senere.

Ser du forandringene fra den siste måneden?