God morgen til dere på denne deilige, deilige onsdagen. I dag våknet jeg til tidenes glad-opplevelse. Jeg fikk se 60-tallet på vekta for første gang på godt over ett år. Dere kan tro smilet mitt tok seg et par runder rundt hodet i det displayet lyste 69,5 kilo! Jeg tror forresten aldri jeg har delt det eksakte tallet med dere. Har jeg det? Jeg har sagt at jeg har gått ned så så mange kilo, men aldri nevnt hvor mye jeg veier – om jeg husker rett..?
Uansett, da er det kanskje på tide å gjøre det! I november i fjor var jeg på mitt tyngste noensinne. Da så jeg 80 kilo for første gang – mer nøyaktig 80,3 kilo. Det var da bjellen begynte å ringe. Jeg hadde lagt på meg 12 kilo på ett år, og jeg skjønte at jeg var nødt til å ta grep før det ble for sent. Jeg meldte meg inn på UNO treningssenter, og målet ble å stille i bikinifitness. Vel… Nå, fem måneder senere, er jeg 11 kilo lettere og på god vei mot å nå målet mitt.
Jeg føler jeg har lov til å si at jeg er stolt over meg selv nå. For det er jeg virkelig! Men det stopper ikke her. Jeg kommer til å fortsette å kjøre på som jeg har gjort til nå med både diett og trening helt til jeg er sceneklar en vakker helg til høsten. Jeg er både motivert og giret etter glad-opplevelsen i dag morges, så nå skal jeg komme meg på trening! Lår og rumpe skal pumpes i dag.
Ønsker dere en strålende onsdag!